Kartlegging av karstgrotter og overflatekart ved Reingardslivatnet, Mo i Rana

Abstract

Karst er en samlebetegnelse på landformer som hovedsakelig er dannet ved hjelp av kjemisk oppløsning. Denne masteroppgaven er et bidrag til det nyoppstartede "Reingardslisprosjektet" som skal kartlegge karstgrottene ved Reingardslivatnet over en 4 års periode. Hovedfokuset i denne masteroppgaven har vært å undersøke sammenheng mellom karstgrottene i berggrunnen og karstformene på overflaten, samt grottenes terrengposisjon og relasjon til Reingardslivatnet, og istidshistorie. Det er blitt kartlagt totalt 7761 meter med grottepassasje under feltperioden i august 2015. 204 doliner er også registrert med lengde, bredde, dybde og orientering. Et dybdekart av Reingardslivatnet presenteres i oppgaven, basert på en re-kartlegging dybdeforholdene i vannet. Det er også registrert oppløsningshull ved den sørlige delen av Reingardslivatnet. Studiet av dolinetettheten viser at dolinene ved Reingardslivatnet er lite utviklet og er relativt grunne med et halveringsdyp (Z 1/2) på 0,58 m. Dette kan indikere at de er av relativt ung alder og trolig dannet postglasialt. Den kartlagte trenden til dolinene korrelerer ikke med den dominerende passasjetrenden i grottesystemet under. Små overflateformer som oppløsningshull og små doliner har trolig blitt erodert vekk av tidligere isbreutbredelsen. Grottesystemet i berggrunnen har derimot blitt bevart igjennom flere glasiasjoner ettersom en stalagmittplate i Lapphullet er blitt datert av Lauritzen et al. (1990) til minimum 730 000 år. Vadose nedskjæringer i Nordgangen Corbel i Larshullet er derimot tolket til å være dannet etter siste isavsmelting (ca. 9000 år B.P) ettersom de korrelerer med marin grense i området. Den mest plausible situasjonen for å få gjennomstrømning av vann igjennom grottesystemet ved Reingardslivatnet er tolket til å være en sørlig isbrebevegelse. Brebevegelsen som dannet selve bassenget til Reingardslivatnet må trolig være av et eldre kontinentalt isbredekke som beveget seg i vestlig/sørvestlig retning, ettersom det var under denne situasjonen hele feltområdet var dekket av isbre. Resultater fra grottekartlegging og studier av overflatekarst konkluderer med at det ikke er en observerbar hydrologisk kobling mellom Reingardslivatnet og karstgrottene i dagens situasjon. Dette skyldes at vannspeilet til Reingardslivatnet i dag ligger på 361 moh. og den nærmeste laveste grotteinngangen (Nordre Lapphullet) har en dagåpning som ligger 390 moh.