• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Faculty of Social Sciences
  • Department of Geography
  • Department of Geography
  • View Item
  •   Home
  • Faculty of Social Sciences
  • Department of Geography
  • Department of Geography
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Kartlegging av karstgrotter og overflatekart ved Reingardslivatnet, Mo i Rana

Stadheim, Alexander Gulbrandsøy
Master thesis
Thumbnail
View/Open
144680257.pdf (10.91Mb)
URI
https://hdl.handle.net/1956/12816
Date
2016-05-17
Metadata
Show full item record
Collections
  • Department of Geography [448]
Abstract
Karst er en samlebetegnelse på landformer som hovedsakelig er dannet ved hjelp av kjemisk oppløsning. Denne masteroppgaven er et bidrag til det nyoppstartede "Reingardslisprosjektet" som skal kartlegge karstgrottene ved Reingardslivatnet over en 4 års periode. Hovedfokuset i denne masteroppgaven har vært å undersøke sammenheng mellom karstgrottene i berggrunnen og karstformene på overflaten, samt grottenes terrengposisjon og relasjon til Reingardslivatnet, og istidshistorie. Det er blitt kartlagt totalt 7761 meter med grottepassasje under feltperioden i august 2015. 204 doliner er også registrert med lengde, bredde, dybde og orientering. Et dybdekart av Reingardslivatnet presenteres i oppgaven, basert på en re-kartlegging dybdeforholdene i vannet. Det er også registrert oppløsningshull ved den sørlige delen av Reingardslivatnet. Studiet av dolinetettheten viser at dolinene ved Reingardslivatnet er lite utviklet og er relativt grunne med et halveringsdyp (Z 1/2) på 0,58 m. Dette kan indikere at de er av relativt ung alder og trolig dannet postglasialt. Den kartlagte trenden til dolinene korrelerer ikke med den dominerende passasjetrenden i grottesystemet under. Små overflateformer som oppløsningshull og små doliner har trolig blitt erodert vekk av tidligere isbreutbredelsen. Grottesystemet i berggrunnen har derimot blitt bevart igjennom flere glasiasjoner ettersom en stalagmittplate i Lapphullet er blitt datert av Lauritzen et al. (1990) til minimum 730 000 år. Vadose nedskjæringer i Nordgangen Corbel i Larshullet er derimot tolket til å være dannet etter siste isavsmelting (ca. 9000 år B.P) ettersom de korrelerer med marin grense i området. Den mest plausible situasjonen for å få gjennomstrømning av vann igjennom grottesystemet ved Reingardslivatnet er tolket til å være en sørlig isbrebevegelse. Brebevegelsen som dannet selve bassenget til Reingardslivatnet må trolig være av et eldre kontinentalt isbredekke som beveget seg i vestlig/sørvestlig retning, ettersom det var under denne situasjonen hele feltområdet var dekket av isbre. Resultater fra grottekartlegging og studier av overflatekarst konkluderer med at det ikke er en observerbar hydrologisk kobling mellom Reingardslivatnet og karstgrottene i dagens situasjon. Dette skyldes at vannspeilet til Reingardslivatnet i dag ligger på 361 moh. og den nærmeste laveste grotteinngangen (Nordre Lapphullet) har en dagåpning som ligger 390 moh.
Publisher
The University of Bergen
Copyright
Copyright the author. All rights reserved.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit