Arbeidsgiverfinansiert behandlingsforsikring - et ansattgode eller en helseforsikring?

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å belyse utbredelsen av arbeidsgiverfinansiert behandlingsforsikring i Norge samt identifisere kjennetegn ved ansatte med AF i forhold med ansatte uten slike forsikringer. Private helseforsikringer er aktuelt å studere på grunn av de siste årene enorme vekst i utbredelse, men også fordi slike ordninger i utgangspunkt dobbel forsikrer innbyggerne i den norske velferdsstaten. Studien baserer seg på data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin levekårsundersøkelse i 2008 og 2012. I analysen er sannsynligheten for å ha arbeidsgiverfinansiert behandlingsforsikring (AF) estimert ved multivariate logistiske regresjonsmodeller. Resultatene fra del analysen i 2008 (SSB-2008) viser at det å være en yngre til middelalder mann, med høy inntekt, utdanning på videregående nivå og ledende stilling øke sannsynligheten for å være dekket av arbeidsgiverfinansiert behandlingsforsikring. Videre finner jeg ikke noen klar sammenheng mellom sykdomsrisiko og det å ha en slik forsikring. Det observeres derimot at det å være ansatte i privat sektor, spesielt i finansnæring, øker sannsynligheten for å ha arbeidsgiverbetalt behandlingsforsikring. Resultatene fra del analysen i 2012 (SSB-2012) viser at de å være mann, i alder mellom 25-44 år, med høy inntekt og med god eller meget god egenrapportert helse medfører en betydelig økning i sannsynligheten for å ha en arbeidsgiverbetalt behandlingsforsikring. De observeres ingen sammenheng mellom utdanning, ledende stilling eller kronisk sykdom og sannsynligheten for å ha en slik forsikring. Samlet sett viser resultatene fra analysen at arbeidsgiverbetalt behandlingsforsikring forsterker sosiale ulikheter, først og fremst langs kjennetegn som kjønn, alder og inntekt. I tilegg er det klare og entydige sammenhenger mellom egenskaper ved bedriftene og sannsynligheten for å ha arbeidsgiverfinansiert behandlingsforsikring. Det synes å være forklaringen for at veksten i omfanget av slike forsikringer forekommer oftere i enkelte bedrifter enn i andre. Det synes også slik at private helseforsikringer anses og anvendes både som et redskap for å redusere kostnader til sykefravær samt som et velferdsgode for ansatte. Statistikkprogrammet STATA/IC 13.1 og Microsoft Excel har blitt benyttet i arbeidet med oppgaven.