Subacromial smertesyndrom. Praktisk intervensjon med mobilisering, veiledet trening og hjemmetrening. Et Single Subjekt Design

Abstract

Background: There is evidence from several RCT studies that joint mobilization combined with exercise is more effective treatment in reducing pain in subacromial pain syndrome than exercise alone. Research question: Can supervised exercise and exercise at home of scapula thoracic and rotator cuff muscles combined with manual joint mobilization of glenohumeral joint reduce pain and improve function in patients with subacromial pain syndrome? Can mobilization of glenohumeral joint augment the effect of exercise in reducing pain and improving function? Method: Single Subject Experimental Design (SSED) was used in this study with one subject with subacromial pain syndrome. The intervention included supervised exercise and exercise at home combined with manual joint mobilization of glenohumeral joint. Intervention period was 12 weeks. The SPADI questionnaire, which measures pain and disability in function, was used as primary outcome in this study. In addition the range of movement on inward and outward rotation was measured. Results: The subject in this SSED study had clinically meaningful change in pain, and function. There was also clinically relevant change in the range of movement on inward and outward rotation. Conclusion: Results in this study shows that supervised exercise combined with exercise at home and manual joint mobilization reduced pain and improved function with one subject. Joint mobilization had possibly an additional effect to range of motion (ROM) inn outward rotation and total ROM in rotation. Joint mobilization did not augment the effect of exercise in reducing pain and improving function. The subject got corticosteroid injection in his affected shoulder right before he participated in this study and there is a possibility that the results are affected by bias of this injection.

Bagrunn: Tidligere RCT studier har vist at leddmobilisering kombinert med trening kan gi større reduksjon i smerter enn trening alene hos pasienter med subacromial smertesyndrom. Problemstilling: Kan veiledet trening og hjemmetrening av scapulothoracal- og rotator cuff -muskulatur kombinert med manuell mobilisering av glenohumeralleddet redusere smerter og øke funksjon hos pasienter med subacromial smertesyndrom? Kan mobilisering av glenohumeralleddet ha tilleggs effekt i reduksjon av smerter og økning av funksjon? Metode: Studien ble gjennomført i form av "Single Subject Experimental Design" (SSED) med en deltaker. Intervensjonen i studien var veiledet trening og hjemmetrening av rotator cuff muskulatur og scapulothoracal muskulatur kombinert med leddmobilisering av glenohumeralleddet. Intervensjonsperioden varte 12 uker og primærutfallsmål smerter og funksjon i skulder var målt med "Shoulder Pain and Disability Index" (SPADI). I tillegg ble det målt bevegelsesutslag i inn- og utadrotasjon med goniometer. Resultater: Deltakeren i denne SSED studien hadde klinisk betydningsfull endring i smerter, funksjon og totalscore målt ved SPADI etter intervensjonen. Det var også betydelig økning i bevegelsesutslag i glenohumeralleddet i inn- og utadrotasjon. Konklusjon: I denne SSED studien førte leddmobilisering og trening til reduserte smerter og økt funksjon hos en person med subacromial smertesyndrom. Leddmobilisering kan ha hatt en tilleggseffekt for å øke bevegelsesutslag i utadrotasjon og total bevegelsesutslag i rotasjon. Leddmobilisering hadde ikke tilleggseffekt i reduksjon av smerter og økning av funksjon. Det er en mulighet at en kortisoninjeksjon deltakeren fikk rett før igangsetting av studien er en bias i resultatene.