En samfunnsøkonomisk analyse av småkraftverk i et klimapolitisk perspektiv. Hvordan påvirkes globale klimagassutslipp av økt fornybar kraftproduksjon i Norge, og hvilke implikasjoner har dette for samfunnets nytte av nye småkraftverk?

Abstract

Overordnet problemstilling: "Hvordan påvirkes globale klimagassutslipp av økt fornybar kraftproduksjon i Norge, og hvilke implikasjoner har dette for samfunnets nytte av nye småkraftverk?» Denne todelte problemstillingen tolkes i innledningen og besvares ved å konstruere et statistisk gjennomsnittlig småkraftverk og gjennomføre en nytte-kostnadsanalyse (NKA) på at dette bygges – relativt til nullalternativet: at det ikke bygges. Det gjennomsnittlige småkraftverket er satt sammen basert på en omfattende mengde data om operative vannkraftverk i Norge i dag – i alle størrelser. Klimagassutslippet kvantifiseres ved bruk av disse dataene og IPCCs beregninger for levetidsutslipp (LCA utslipp). Deretter pris-settes utslippet slik at det kan implementeres i NKA og besvare problemstillingen slik den er tolket. Oppgavens fire mest sentrale resultater er: 1) Det gjennomsnittlige småkraftverket er hverken samfunnsøkonomisk eller privatøkonomisk lønnsomt. 2) Gitt IPCCs beregninger for levetidsutslipp og antagelsen om at 50% av levetidsutslippet gjøres utenfor kvotepliktig sektor, medfører realisering av det gjennomsnittlige småkraftverket en reell økning i globale klimagassutslipp på ca 1 500 Tonn CO2eq. Dersom alle norske planlagte vind- og vannkraftverk (i alle størrelser) bygges, fås en reell økning i klimagassutslippet på ca 4 400 millioner tonn CO2eq. 3) Verdsetting av den reelle økningen i klimagassutslippet er beregnet å gi en samfunnsøkonomisk merkostnad på ca 1,5 millioner nåverdi-kroner. Dette tilsvarer en økning i utbyggingskostnaden på 3,0%, men det er knyttet stor usikkerhet til estimatet. 4) Det er en betydelig differanse mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet på 5,8 Mill NOK, uten å ta med negative eksternaliteter på landskap, biologisk mangfold og sårbare naturtyper. Med eksternaliteter blir differansen betydelig større, og gir en klar indikasjon på at det i dag er en suboptimal skattlegging av småkraftverk i Norge. Sistnevnte differanse er særlig knyttet til at samfunnet, og nesten utelukkene forbrukerne, må dekke en samlet gjennomsnittlig merkostnad på ca 14,2 millioner kroner (ca 3,9 Mill. NOK/MW) for investeringer i sentral- og regionalnettet – som utløses av at småkraftverket bygges. Denne merkostnaden tilsvarer en økning i utbyggingskostnaden på ca 24%, og differansen kan også sees i sammenheng med subsidieordningen med elsertifikater og dagens fritak på grunnrenteskatt, som ikke-små kraftverk (vannkraft over 10MW) må betale. Andre sentrale funn i oppgaven er at døgnregulering av produksjonen kan gi en økning i privat- og samfunnsøkonomisk nåverdi på ca 17% og 21%, henholdsvis. Dessuten har ordningen med opprinnelsesgarantier stor innvirkning på hvordan kraftforbrukere skal regnskapsføre klimagassutslipp, men ingen betydning for reelle klimagassutslipp og fysisk kraftflyt i Norge. Figurer og tabeller i oppgaven er hovedsakelig egne fremstillinger beregnet i Microsoft Excel (2016). Det spesifiseres dersom figurer og tabeller som er hentet fra andre kilder