| dc.description.abstract | Oppgavedelingen mellom de norske forvaltningsnivåene på helse- og omsorgsfeltet har vært i stadig utvikling. Den generelle tendensen har vært i retning av kommunen har fått stadig utvidet ansvar og stadig flere oppgaver. Det seneste eksempelet på en slik utvidelse av oppgaver og ansvar var Samhandlingsreformen av 2012. Denne reformen kom som et svar på det som ble opplevd som et stadig mer fragmentert norsk helse- og omsorgsapparat. Målet med reformen var å opprette en klarere oppgave- og ansvarsfordeling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, mellom kommune og stat, for å bedre utnytte potensialet som lå i hvert av de respektive forvaltningsnivåene. Denne klarere arbeidsdelingen, kombinert med klarerer avtaleverk mellom aktørene, skulle være en løsning på en rekke utfordringer blant annet knyttet til en stadig eldre og sykere befolkning, flere kroniske og sammensatte sykdomsbilder, manglende samhandling og oppfattet dobbeltarbeid mellom forvaltningsnivåene. Et av hovedgrepene i reformen var å etablere en "ny fremtidig kommunerolle", hvor kommunen fikk et økt ansvar for helse- og omsorgstjenester. Et sentralt utgangspunkt for denne oppgaven er å studere kommunen som geografisk avgrenset område, politisk enhet, tjenestetilbyder og del av nasjonalstaten, og vurdere hvilke forutsetninger som er av betydning for kommunens evne til å tilby helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere. Problemstillingen for oppgaven er Hvilke faktorer og forhold er relevante for hvordan kommuner er i stand til å ivareta de nye oppgavene og ansvaret samhandlingsreformen medfører? Dette ses i lys av den pågående debatten om kommunestruktur og kommunestørrelse. Det teoretiske utgangspunktet for denne oppgaven er Dahl og Tuftes klassiske teori om systemkapasitet og borgereffektivitet, og denne holdes opp mot problemløsningskapasitet, slik det fremstilles av Lodge og Wegrich. Hensikten med dette er forsøksvis å si noe om hvorvidt, og eventuelt på hvilken måte, kommunestørrelse synes å påvirke kommunens evne til å tilby tjenester. Ut over dette har oppgaven en eksplorerende tilnærming, og undersøker hvorvidt det er andre faktorer som synes å være av betydning for denne evnen og muligheten. Det er valgt ut to casekommuner, Eigersund og Sokndal kommune, som skal belyse denne problemstillingen. De to kommunene er valgt på bakgrunn av at det er relativt like på mange faktorer, men er av ulik størrelse. Ved å velge disse kommunene tenkes det at man kan undersøke effekten kommunestørrelse har på en kommunes evne til å ivareta stadig økende oppgaver og ansvar. | en_US |
