Show simple item record

dc.contributor.authorSølvberg, Lisa Maria Breistein
dc.date.accessioned2017-06-22T09:51:26Z
dc.date.available2017-06-22T09:51:26Z
dc.date.issued2017-06-16
dc.date.submitted2017-06-15T22:00:09Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/16050
dc.description.abstractDenne masterstudien har som mål å kaste lys over hvordan kulturelle klasseskiller diskursivt gir seg uttrykk når det gjelder vårt aller næreste og tilsynelatende mest individuelle – kroppen. Med dette som overordnet fokus vil hovedproblemstillingen i masteroppgaven være: Kommer kulturelle klasseskiller til uttrykk gjennom subjektive oppfatninger av kropp, fysisk aktivitet og ernæring, og i så fall hvordan? Studien skriver seg inn i det sosiologiske landskapet som omtales som kulturell klasseanalyse (eks. Atkinson 2010, Bottero 2004, Savage 2003). Den tar videre utgangspunkt i debatten i kjølvannet av Pierre Bourdieus (1984) arbeider om klasse, kultur og livsstil, og utforsker hvordan informanter fra den norske overklassen forstår og gir mening til egen smak og avsmak tilknyttet fysisk aktivitet, ernæring og kropp. Studien utforsker slik understuderte aspekter ved den kulturelle klasseanalysen. Analysen baserer seg på ti semi-strukturerte dybdeintervjuer av overklassen i Bergen. Informantene er rekruttert fra den kulturelle og økonomiske overklassen – som besitter store volum av henholdsvis kulturell og økonomisk kapital – og jeg har undersøkt spenninger mellom disse. Fraksjonene viser til ytterpunktene av den horisontale kapitalkomposisjonsdimensjonen i Bourdieus modell av det sosiale rommet, og informantene er valgt ut fra kriterier i det Bourdieu-inspirerte ORDC-klasseskjemaet (Hansen, Flemmen & Andersen 2009). Informantene er fysisk aktive menn fra starten av 40-årene til slutten av 50-årene. For det første synliggjør analysene i denne studien at informantene fra både den økonomiske og kulturelle overklassen feller tydelige dommer basert på fysisk aktivitet, ernæring og kropp. Informantene tar avstand til de som er annerledes, både nedover i hierarkiet og det som skiller dem fra andre i toppen av hierarkiet. For det andre avdekker analysen flere systematiske ulikheter mellom de to overklassefraksjonene. Dette gjør seg eksempelvis utslag gjennom hvordan de opplever ulike fenomener, hvilke kriterier de baserer seg på når de vurderer andre, hva de anser som uttrykk for status, og hva som fører til anerkjennelse og aversjon. Samtidig finnes det ulike grader av spenninger mellom den økonomiske og den kulturelle fraksjonen når det gjelder hvilke aspekter ved kropp, ernæring og fysisk aktivitet det er snakk om. For det tredje illustrerer analysen hvordan visse kroppsfasonger, fysiske aktiviteter og kosthold kan resultere i ulike fordeler og goder (og motsatt: ulemper og byrder). Med andre ord kan det som av informantene forstås som rett kropp, rett fysisk aktivitet og rett kosthold gi en form for fysisk kapital eller en bytteverdi. Dette kan videre påvirke konkrete utfall i forbindelse med ansettelsesprosesser. Spesielt i den økonomiske fraksjonen ser dette ut til å være av betydning. For det fjerde viser funnene mine at fysisk aktivitet, ernæring og kropp kan oppleves meningsfullt, både gjennom deres bruksverdi og bytteverdi (Sayer 2005). Informantene anser det som viktig og meningsfullt å drive med fysisk aktivitet, lage god mat og opprettholde en viss kroppsvekt. Samtidig har disse aspektene en mer symbolsk verdi, en bytteverdi, da de fungerer som utgangspunkt for status, anerkjennelse, distinksjonsspill, fordeler og goder. Ved å studere subjektiv og diskursiv meningsdannelse, illustreres samtidig fruktbarheten av Michèle Lamonts (1992) metodologi. I tillegg vises det hvordan symbolske grenser har reelle konsekvenser på arbeidsmarkedet, og illustrerer således sammenhengen mellom symbolske og sosiale grenser. Analysen videreutvikler det Lamontske rammeverket metodisk ved bruk av photo elicitation, og får dermed tydelig fram ulike nivåer av informasjon som brukes aktivt i analysen. Dette innebærer både lett tilgjengelig informasjon og informasjon som knytter seg mer til informantenes indre følelser. Slik bidrar studien til et interessant, empirisk perspektiv i den norske debatten om egalitære verdier i de øvre klassers tilbakeholdenhet med å felle dommer. Analysen viser at moralske verdier kommer til uttrykk på to ulike måter: gjennom en vegring mot å trekke grenser, men også ved diskursiv avsmak eller aversjon mot andre. Dette synliggjør relevansen av å skille mellom ulike nivåer av informasjon som det kvalitative intervjuet kan generere. Denne studien viser betydningen av Bourdieus klassemodell empirisk da økonomifraksjonen og kulturfraksjonen er ulike. Mer generelt illustrerer dette betydningen av kapitalkomposisjons-prinsippet for sosial differensiering internt i overklassen på et livsstilsområde som hittil har vært lite utforsket. Studien bidrar således i debatten om hvorvidt overklassen er en monolittisk størrelse, eller om den er internt differensiert på systematisk vis. Sist, men ikke minst viser analysen at en innen klasse- og livsstilsforskningen ikke trenger å avfeie den såkalte individualiseringstesen totalt, men at en snarere bør utforske hvordan det som oppleves som individuelle refleksive prosjekt (eksempelvis kropp), henger sammen med systematiske ulikhetsprosesser mer generelt.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectsymbolske skillelinjereng
dc.subjectsosial klasseeng
dc.subjectøkonomisk overklasseeng
dc.subjectkultur og livsstileng
dc.subjectansettelsesprosessereng
dc.subjectbytteverdieng
dc.subjectrefleksiv habituseng
dc.subjecternæringeng
dc.subjectORDCeng
dc.subjectkulturell klasseanalyseeng
dc.subjectsubjektiveeng
dc.subjectkvalitative intervjuereng
dc.subjectoverklasseeng
dc.subjectkulturell overklasseeng
dc.subjectegalitære verdiereng
dc.subjectkroppeng
dc.subjectfysisk aktiviteteng
dc.subjectklasseeng
dc.subjectPierre Bourdieueng
dc.subjectMichèle Lamont.eng
dc.subjectsosial ulikheteng
dc.subjectAnthony Giddenseng
dc.subjectbruksverdieng
dc.subjectphoto elicitationeng
dc.titleDen klassede kroppen. Smak og avsmak i den norske overklasseneng
dc.title.alternativeThe Classed Body. Taste and Distaste in the Norwegian Upper Classeng
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2017-06-15T22:00:09Z
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved.en_US
dc.description.localcodeSOS360
dc.description.localcodeMASV-SOS
dc.subject.nus732106eng
fs.subjectcodeSOS360
fs.unitcode15-11-00


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record