Å bygge en ny kommune. En kvalitativ iverksettingsstudie av kommunesammenslåingen mellom Sandefjord, Andebu og Stokke

Abstract

Kommunereformen er en av vår tids store forvaltningsreformer, som både kan betegnes som én stor nasjonal reform, og mange små reformer. Første del av reformfasen la opp til lokale initiativ og frivillige sammenslåingsprosesser, der Sandefjord, Andebu og Stokke (SAS-kommunene) sto frem som et forgangseksempel i reformen. Denne prosessen er derfor interessant fordi den danner en modell til etterfølgelse for kommende kommunesammenslåingsprosesser i den norske reformen. I denne oppgaven har jeg belyst hvilke faktorer som påvirker iverksettingsprosessen av vedtak om sammenslåing, fasen som betegnes som ”å bygge en ny kommune”. Disse faktorene undersøkes ved hjelp av en egen empirisk modell, basert på og videreutviklet fra Van Meter og Van Horn (1975), Winter (2012), samt Sabatier og Mazmanian (1980). Deretter peker oppgaven på hvilke faktorer som kan forklare innholdet i iverksettingsprosessen, ved bruk av Matlands (1995) tvetydighet-konflikt-modell. Oppgaven baserer seg på hovedsakelig på empirisk grunnlag fra intervju med politisk og administrativ prosjektledelse og tillitsvalgte, samt lokale og sentrale dokumenter og medieoppslag. Den empiriske analysen viser at faktorene i den empiriske modellen har vært utslagsgivende for prosessen, og at konflikt som oppstår i modellens komponenter er avgjørende for innholdet i iverksettingssituasjonen. Disse komponentene/faktorene er henholdsvis vedtaket med målsettinger og ressurser, som i stor grad var premissgivende for prosessen, samt kommunikasjon, ledelse, politiske forhold, offentlighet og offentlig debatt, samt handlingsvilje og holdninger blant aktører. Konfliktene samsvarte i stor grad med Falchs (2016) sin vurdering av fire typiske konfliktlinjer i kommunesammenslåinger, henholdsvis økonomiske forhold, by-land-konflikten, lokaliseringer og frykt for å miste lokal identitet. Analysen viser at tvetydighet og konflikt i stor grad kan bidra til å forklare innholdet i prosessen over tid, samtidig som typologien fremstår unyansert rundt at situasjonen kan endre seg over tid og tema.