Legitimitetsproblemer i fiskeripolitikken? En studie av forvaltningssystemet for norsk-arktisk torsk

Abstract

Jeg avgrenser problemstillingen til å omhandle norsk-arktisk torsk. Denne avgrensingen er delvis gjort av praktiske hensyn i forhold til datamengde og datainnsamling, men mest fordi denne bestanden er av særskilt betydning for næringen, og Nord-Norge. Norsk-arktisk torsk erden økonomisk viktigste inntektskilden for norsk fiskerinæring. Enda en begrunnelse for å fokusere på denne bestanden er at bestandsutviklingen i perioder har vært meget kritisk, og det har derfor vært satt spørsmålstegn ved forvaltningen av den. Det innebærer automatisk en del begrensinger ved å fokusere på ressursforvaltningen av norsk-arktisk torsk. Det er en empirisk oppgave å finne ut av hvem som er aktuelle aktører innen denne forvaltningen. De store næringsaktørene i fiskerisektoren har sterke økonomiske interesser i dette fisket. Disse aktørene ønsker derfor å være med på påvirke beslutningsprosessene omkring fastsettingen av totalkvoten og fordelingen av denne bestanden. Andre næringsaktører kan tenkes å være mer usynlig i forhold til ressursforvaltningen av norsk-arktisk torsk. Dette kan gjelde for eksempel arbeidstakerorganisasjoner, på tross av at de kan være formelt representert i ulike beslutningsorgan. Videre er enkelte næringsaktører mer opptatt av pelagiske fiskeslag som sild og lodde. Videre er de sentrale fiskerimyndighetene og Havforskningsinstituttet viktige aktører i ressursforvaltningen av norsk-arktisk torsk. Viktige organer i beslutningsprosessene er Den norsk-russiske fiskerikommisjonen, og Reguleringsrådet. Hvem deltakerne i disse organene er vil jeg komme tilbake til siden. Like sentralt for problemstillingen er imidlertid hvem som ikke er deltagere i disse organene, men som ønsker å være det. Det kan være aktører som har problemoppfatninger omkring ressursforvaltningen av norsk-arktisk torsk, selv om de ikke er deltagere i formelle beslutningsorgan.