Gründere og Skatt

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan det norske skattesystemet påvirker en gründer, dvs. en som vurderer å starte sin egen bedrift. En gründer står overfor to valg. Det første valget individet må ta, er om han skal starte en bedrift eller fortsette som vanlig arbeidstaker, dette kaller jeg yrkesvalget. Dersom individet velger å bli gründer må han bestemme hvor mye han skal investere i bedriften, dette kaller jeg investeringsvalget. Problemstillingen er som følger: Hvordan påvirker det norske skattesystemet valgene til en gründer? For å svare på dette setter jeg opp en modell for valgene til gründeren. Modellen kaller jeg grunnmodellen og er en enkel en-periode modell med en risikonøytral gründer som investerer én enhet arbeid. Individet kan finansiere bedriften med egne midler og lån i bedriften, i et perfekt kapitalmarked. Modellen utvides stegvis med de ulike skattene som påvirker gründeren. Deretter vil jeg også undersøke hvordan skattene påvirker et riskoavers individ. Resultatene fra grunnmodellen illustrerer at det norske skattesystemet er investerings- og finansieringsnøytralt for en gründer som arbeider i sin egen bedrift, under forutsetning om at avskrivningene er lik den reelle depresieringen og at skatt på renteinntekter er lik selskapsskatten. Grunnmodellen viser også hvordan selskapsskatten har en negativ effekt på investeringen i bedriften mens skatt på renteinntekter har en positiv effekt. Utbytteskatten og formuesskatten er også nøytrale overfor investeringsbeslutningen til gründeren i grunnmodellen. For formuesskatten gjelder dette bare dersom man antar at alle formuesobjekter verdsettes likt, men på grunn av lav verdsetting av unoterte selskap vil skatten ha en positiv effekt på investeringene i gründerbedrifter. Gitt like marginalskattesatser mellom lønns- og kapitalinntekt, så påvirker skattene ikke yrkesvalget til gründeren. Når vi letter på antagelsen om at individet er risikonøytralt underbygger resultatene at formuesskatten er nøytral overfor investeringsbeslutningen til individet. Skatt på renteinntekter har som i grunnmodellen en positiv effekt på investeringene til gründeren, mens selskapsskatten er ubestemt. Ved å sette inn relativt realistiske verdier i modellen, vises det at en risikoavers gründer vil øke sine investeringer i bedriften når utbytteskatten stiger.