Intranett - en studie av hvordan ansatte i en offentlig organisasjon bruker intranett

Abstract

Jeg vil i denne studien ta for meg tre delproblemstillinger: I. Hvordan bruker ansatte intranett? II. Hvilken handlingslogikk karakteriserer bruken? III. Og hva kan forklare variasjoner i bruk av handlingslogikkene? Problemstillingene tar hovedsakelig utgangspunkt i March & Olsen sine handlingslogikker som jeg vil utdype nærmere i kapittel to. Handlingslogikk (”logic of action”) er et begrep som står sentralt i March & Olsen sine arbeider. Handling (”action”) er her først og fremst en kognitiv prosess, og skjer i det mennesket kognitivt tar en beslutning. Logikk (”logic”) betyr her at en kognitiv handling har en eller annen innbygget form (slutningsregel) eller tankerekke. I et organisatorisk perspektiv ses handling i følge March & Olsen som å være en del av en større sosial setting. Selve formuleringen av problemstilling tar utgangspunkt i et ønske om å prøve ut ideer om handlingslogikker på et nivå det har vært lite forskning på. Generelt sett kan en si at det har vært foretatt lite empirisk forskning knyttet til disse handlingslogikkene, imidlertid har logikkene vært gjenstand for en rekke artikler og videre begrepsutvikling, også av andre forskere enn March & Olsen (Christensen & Røvik 1999, Eriksen 1999, Magnussen 1999, Sending 1999 mfl.). Videre er problemstillingens karakter formet av et ønske om å se nærmere på fenomenet intranett i en normal drift situasjon - en beskrivelse av hvordan ansatte i en offentlig organisasjon bruker intranett. Det vil si at studien ikke tar opp implementeringsproblematikken av et IT system, som en kan finne en del empiriske studier av. Med normal situasjon forstår jeg som at studieobjektet ikke er midt oppi en større omorganisering av organisasjonen eller krisesituasjon i drift av intranett. Problemstillingen er også formet av et ønske om å utføre et case studie i èn offentlig organisasjon. En problemstilling starter ofte med en ide om tema, og justeres både i kraft av teori og valg av metode. Det å dele problemstillingen i tre delproblemstillinger klargjør både hva en ønsker å gjøre, hvordan en skal henge sammen de ulike elementene, videre hvordan en skal gjennomføre selve case studien.