”Inn med morsmelka”: Historisk motivert ad hoc-frivillighet i møte med flyktningsituasjonen i Kirkenes 2016

Abstract

I løpet av sommeren 2015 ble Kirkenes sentrum for verdens oppmerksomhet som følge av den internasjonale flyktningkrisen da 5500 flyktninger kom syklende fra Russland over grensepunktet på Storskog. I november 2015 fattet Stortinget et hastevedtak om å returnere flyktningene til Russland. Denne masteroppgaven handler om en reaksjonene på dette vedtaket. Aksjonsgruppa Refugees Welcome to the Arctic be opprettet for å stanse flyktningereturene fra Storskog til Russland i januar 2016. Denne oppgava studerer organisering og motivasjon blant de frivillige som ble med i aksjonsgruppa. Spørsmål om hvordan man organiserer frivillig ad hoc-arbeid for flyktningssaken står sentralt i diskusjonen. Oppgaven behandler også spørsmål om stedsforankret motivasjon til frivillig arbeid, og en utforsking av hvordan den sosiale konteksten påvirker de frivillige handlingene. Oppgaven er basert på seks intervjuer gjennomført med sentrale medlemmer av aksjonsgruppa Refugees Welcome to the Arctic (RWTA) høsten 2016. Mitt fokus er på aktørnivå og jeg benytter sosiologen Erving Goffmans rammebegrep for å få en forståelse av informantenes subjektive meninger om frivilligheten i RWTA. I analysens første del studerer jeg hvordan informantene forklarte at de gjorde frivillighet i RWTA, og diskuterer i hvilken grad de presenterer sin frivillighet og organisering som moderne ifølge Anthony Giddens forståelse av modernitet og begreper om refleksiv frivillighet i moderniteten. I analysen anvender jeg også teorier om sosiale bevegelser og sivilsamfunn. Jeg argumenterer for at RWTA befinner seg i skjæringspunktet mellom å være en sosial bevegelse som utfører handlinger som best kan forstås fra et konfliktperspektiv og Francis Pivens begrep om ”disruptive action”, og å være en integrasjonsorientert sivilsamfunnsorganisasjon med tette samarbeidsbånd til de etablerte myndighetene i kommunen. Som del av analysen undersøker jeg også hvilken rolle sosiale medier spilte for organiseringen av ad hoc-frivillighet i RWTA. I andre del av analysen undersøker jeg hva informantene mener motiverte dem til deltakelse i RWTA. Jeg diskuterer hvordan den historisk-geografiske konteksten og forestillinger om plassen er del av de frivilliges fortellinger om egen motivasjon for flyktningarbeid. Diskusjonen er informert av samfunnsforskeres undersøkelser av ”plassmyter” og stedsidentitet, og teorier om lokal identitet i Finnmark. Informantene kombinerer i sine fortellinger stedsidentitet og opplevelsen av et ”lokalt etos”, med andre motiverende faktorer som moral og solidaritet. Informantene hevder at det å hjelpe flyktningene var noe de ”måtte” gjøre. De moralske og solidariske faktorene informantene gir uttrykk forstår jeg som et ”moral-solidarisk imperativ” som motiverte informantene til handling. Det moral-solidariske imperativet bidro til at denne saken for enkelte av disse frivillige fremsto som så meningsfull at de var villige til å bryte loven for å bidra til saken. Denne todelte analysen åpner for å studere hvordan de frivillige i RWTA kombinerer refleksive og kollektive elementer som smelter sammen i en hybridfrivillighet. Analysen gjøres som en undersøkelse av spenningsforholdet i kontinuumet mellom det moderne og det tradisjonelle, mellom konfliktperspektivet og integrasjonsperspektivet. Jeg argumenterer for at empirien fra Kirkenes tilbyr nye nyanser til hvordan man skal forstå frivillighet i det moderne. Denne påstanden forankres empirisk i informantenes fortellinger som tydeliggjør hvordan påvirkningen av tradisjonelle og kontekstuelle elementer på sosial handling fortsatt er betydelig. Med utgangspunkt i empirien argumenterer jeg for at det er nødvendig med et nytt begrep om historisk motivert ad hoc-frivillighet. Historisk motivert ad hoc-frivillighet kombinerer tradisjonelle og moderne element i en virkningsfull frivilligcocktail som muliggjorde et kraftfullt engasjement i RWTA i Kirkenes i januar 2016.