Show simple item record

dc.contributor.authorGrimstad, Kjersti Elisabeth
dc.date.accessioned2017-08-17T09:33:01Z
dc.date.available2017-08-17T09:33:01Z
dc.date.issued2017-06-09
dc.date.submitted2017-06-08T22:00:06Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/16338
dc.description.abstractFormålet med oppgaven er å studere engelsklæreres forståelse av danningsbegrepet og hvilken innflytelse det kan ha på undervisningen. Det er lagt til grunn danningsteori av W. Klafki, J. Dewey og G. J. Biesta. Grunnlaget for forståelsen av danning blir diskutert gjennom en kronologisk gjennomgang av norsk danningstenkning. Rammeverk som læreplan og kompetansemål blir omtalt i avhandlingen som lærernes arbeidsinstruks. Forskningen i oppgaven foregår på en skole. Lokale planer og instrukser for den skolen er derfor inkludert. Hvert fag har sine særegenheter når det gjelder tilrettelegging for danning. I engelskfaget er interkulturell kompetanse og reklefksjonsfremmende dialog en viktig del av elevenes danningsutvikling. Det belyses med teori av M. Byram og O. Dysthe. Oppgaven tar sikte på å synliggjøre sammenhenger mellom lærernes forståelse av danningsbegrepet og undervisningspraksis i engelskfaget. Det var derfor viktig å undersøke hvordan den enkelte lærer forstår begreper som refleksjon og interkulturell kompetanse, og om de tilrettela for kommunikasjon og dialog i undervisningen. Materialet ble samlet inn over en periode på tre år. Et spørreskjema som ble besvart av tolv lærere ved to skoler, førte til et utvalg av tre deltakere for videre observasjon og intervju. De tre deltakerne ble valgt på bakgrunn av maksimal variasjon i oppfatning av danningsbegrepet og skoletilhørighet, alle jobber på samme skole og underviser tiende trinn, men forstår danning ulikt. Ved komparasjon var det en fordel at rammene var så like som mulig. Det var også aktuelt å undersøke om det forelå en skolekultur for danning, teorigrunnlaget baserer seg på teori av A. Hargreaves, T. Bergem and J. Bruner. Teksten består av fem kapitler. Kapittel to presenterer relevant teori og en historisk oversikt om danning og skole. I kapittel tre presenteres forskningsteori og metoder. Oppgaven er basert på kvalitativ forskning, hvilket fører til at generalisering av resultatene ikke er mulig. I fjerde kapittel blir forskningsresultatene presentert og diskutert, i kapittel fem blir oppgaven oppsummert. Her blir også tanker rundt videre forskning drøftet.en_US
dc.language.isoengeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleBildung in EFL Learning in Norway: Teacher dependent?eng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2017-06-08T22:00:06Z
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reservedeng
dc.description.degreeErfaringsbasert masteroppgave i undervisning med fordypning i engelsk
dc.description.localcodeVID-MAUENG
dc.description.localcodeENGMAU650
dc.subject.humordDannelseno
dc.subject.humordSpråktilegnelseno
dc.subject.humordKvalitative metoderno
dc.subject.humordandrespråkno
dc.subject.nus711124eng
fs.subjectcodeENGMAU650
fs.unitcode11-20-00


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record