| dc.description.abstract | Grottesystemet i Reingardslia består av totalt fire karstgrotter: Lapphullet, Larshullet, Olavsgrotten og Persgrotten. De består av en kombinasjon av freatiske passasjer og enkelte vadose nedskjæringer som er koblet sammen ved lineær og labyrintisk geometri. Store deler av grottene er relikte, men de nedre passasjene er aktive i dag og her utvikles stadig nye vadose nedskjæringer. En ny kartlegging av grottene ble gjennomført i perioden 2015-2016, og Larshullet og Lapphullet har dermed en total lengde på 7301 m. Hensikten med denne oppgaven har vært å undersøke Larshullet og Lapphullet med hensyn på sedimentologi, med fokus på finkornede sedimenter og mineraler. Fra analyser på laboratoriet og stratigrafiske undersøkelser er det bestemt avsetningsmiljø for de ulike sedimentene og mineralene, som i tillegg er satt i sammenheng med ulike eksterne miljø. Dateringer av speleothemer gir en minimumsalder på ca. 730 000 år BP for Lapphullet (Lauritzen et al., 1990) og en minimumsalder på ca. 300 000 år BP for Larshullet (Lauritzen, upublisert), noe som indikerer at grottene har eksistert under flere glasiale og interglasiale perioder. De stratigrafiske analysene viser at det har vært perioder med høy strømningshastighet slik at sand og grus kunne avsettes, og perioder med svært lav strømningshastighet (nær-stagnerende) slik at silt og leire kunne avsettes. Mineralene kalsitt, dolomitt, monohydrokalsitt, gips, jarositt og illitt er identifisert ved analyser på laboratoriet. Illitt er dokumentert i blåleireforekomster, og er tolket til å være dannet ved nedbrytning av muskovitt. Sulfatmineralisering er vanlig i grottene og stammer fra pyritt- og sulfidinklusjoner i marmoren og den omkringliggende glimmerskiferen. Sulfatmineralene felles ut ved fordampningsmekanismer. Fe-oksider antas også å stamme fra pyritt- og sulfidinklusjoner. Månemelken består av kalsitt og monohydrokalsitt og er antakeligvis dannet ved mikrobielle prosesser. Silt og leire er tolket til å være avsatt ved iskontakt. De avsettes subglasialt, enten i sammenheng med en full glasiasjon eller under en deglasiasjon. De stratigrafiske analysene kan indikere at avsetningene i Larshullet representerer (minst) to glasiasjoner, men man kan heller ikke utelukke at avsetningen har foregått under to stadialer eller ved varierende strømningsforhold under samme deglasiasjon. Sand- og grusavsetningene er også tolket til å være avsatt ved iskontakt, under en deglasiasjon. Mineralene felles ut når grotten er luftfylt, og siden de fleste av de observerte mineralene er lettløselige i vann, er de tolket til å være utfelt etter siste glasiasjon, og er dermed av holocen alder (11 700 år – i dag). | en_US |
