Bakgrunn for bruk av betalt leksehjelp i videregående skole: En kvalitativ studie av elever og foreldre

Abstract

Denne studien utforsker bakgrunnen for bruk av betalt leksehjelp blant elever på videregående skole. Det finnes lite forskning på dette fenomenet i Norge. Tidligere forskning har undersøkt utbredelse og implikasjoner av betalt leksehjelp i Asia, og til en viss grad europeiske land. I den sammenhengen synes jeg det er særlig interessant å undersøke betalt leksehjelp i en norsk kontekst. Formålet med oppgaven er å bidra til økt forståelse for bakgrunnen for bruk av betalt leksehjelp, og dermed bidra til å fremheve potensielt viktige trekk ved utdanningsmessige prosesser. På bakgrunn av et begrenset forskningsgrunnlag anså jeg det som nyttig å utforske betalt leksehjelp ut fra en Grounded Theory tilnærming. Datamaterialet i studien har blitt samlet inn ved hjelp av 12 kvalitative intervju med brukere av betalt leksehjelp (8 elever, 4 foreldre). Studien viser at betalt leksehjelp er tett knyttet sammen med foreldrenes involvering i barnas skolegang. Foreldrene spiller forskjellige roller i forbindelse med barnas skolegang, med ulik strategi, aktivitet og involvering. Betalt leksehjelp fungerer her som en bredere støtteordning, et stressreduserende tiltak eller som komponent i et større insentiv-, sanksjon- og kontrollregime. Funn i studien viser også at betalt leksehjelp blir leid inn for å kompensere for utfordringer knyttet til tid, kompetanse, og samarbeid når foreldre selv fungerer som leksehjelpere. Studien argumenterer for at betalt leksehjelp er en del av en større «outsourcingprosess», hvor deler av skolens kunnskapsoverføring blir «outsourset» til hjemmet, og at foreldre deretter «outsourser» denne oppgaven videre til leksehjelpsbedrifter. Skolen ser ut til å fraskrive seg ansvar på måter som ikke står i samsvar med formelle retningslinjer. Studien argumenterer for at «outsourcing» av skolens oppgaver til hjemmet kan bidra til at elevers sosiale bakgrunn får større betydning i utdanningssammenheng. Funn i studien tilsier at idealet om enhetsskolen fremdeles står høyt, men at enhetsskolen som praksis er under press fra et fokus på økt konkurranse i skolen og høyere utdanning.