Seismostratigrafi av glasiale og postglasiale sedimenter i innsjøen Bolshoye Shchuchye, Polar Ural, Russland
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/16469Utgivelsesdato
2017-08-31Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Department of Earth Science [1113]
Sammendrag
I denne masteroppgaven har målet vært å kartlegge og undersøke avsetningen i innsjøen Bolshoye Shchuchye ved bruk av seismisk data. Dette gir et innblikk i hvordan sedimentasjonsforholdene i denne arktiske innsjøen reflekterer miljø- og klimaendringer gjennom store deler av weichsel og holocen (siste 55–60 000 årene). Studien er hovedsakelig basert på et sparker-seismisk datasett som har blitt tolket for å danne en seismostratigrafi (med ulike enheter) av bassenget. Seismostratigrafien har blitt sammenstilt med en tidligere analysert og datert sedimentkjerne fra bassenget. På denne måten kan sedimentavsetningen settes inn i kronologisk og geologisk rammeverk. De akustiske dataene viser generelt store mektigheter av glasilakustrine avsetninger, og de eldste sedimentene er estimert til å ha en alder på ~ 56 000 år. Dette tyder på at Bolshoye Shchuchye har vært isfri siden midt-weichsel (60–70 000 år siden), noe som stemmer godt overens med tidligere studier fra de polare Uralfjellene. Gjennom sen-weichsel eksisterte det mindre breer i fjellområdene rundt Bolshoye Shchuchye, som tilførte innsjøen smeltevann med finkornede sedimenter som ble avsatt fra suspensjon. Disse hemipelagiske sedimentene danner en horisontalt laminert lagdeling som identifiseres gjennom store deler av bassenget. En lavstandsperiode for ~ 23 500 år siden, der innsjøen stod 26 m lavere enn i dag, tyder på at fordampningen var stor i denne perioden. Deglasiasjonen startet for ~ 18 500 år siden, der en endring sedimentasjonsraten fra 1,97 mm/år til 0,93 mm/år reflekterer tilbaketrekning av breene som eksisterte i fjellene. Overgangen til holocen er preget av finkornede sedimenter med en økning av organisk innhold. Vannstanden steg gjennom holocen, og terrasser som ligger 6–8 m over dagens innsjø markerer antagelig holocen-maksimum. Innsjøen er preget av skred/slump og turbidittavsetninger, og skredprosessene har vært aktiv mer enn de siste 24 000 årene. En betydelig endring i denudasjonsraten fra 19,6 mm/1000 år gjennom weichsel til 7,4 mm/1000 år i holocen tyder på at breaktiviteten i fjellene har vært betraktelig lavere siden deglasiasjonen startet for ~ 18 500 år siden.