Borgerlønn i norsk kontekst: Fremtidsrettet velferdsendring eller utopisk ønsketenkning?

Abstract

Borgerlønn (basic income) er en alternativ velferdsmodell som hviler på universelle utbetalinger uten behovsprøving. Tanken er at den skal erstatte alle direkteoverføringer mellom stat og borger, midlene som i dag brukes til å finansiere disse direkteoverføringene omallokeres til å finansiere borgerlønnen. Størrelsen på borgerlønnen dikterer om den defineres som en full eller partiell borgerlønn, der førstnevnte må holde til et eksistensminimum uten andre inntektskilder. Borgerlønnsdiskusjonen domineres av to ulike systemer som begge kan lede til samme fordelingsutfall, men som har flere praktiske forskjeller og bygger på ulikt etisk grunnlag. Disse to systemene er universell borgerlønn (UBL) som følger organisasjonen Basic Income Earth Network (BIEN) sin definisjon og negativ inntektsskatt (NIS). Denne oppgaven prøver å gjøre to ting, gi leseren en oversikt over hva borgerlønn er og rammeverket som gjør borgerlønn til et interessant forslag, samt prøve å sette borgerlønn inn i norsk kontekst. Oppgaven tar først for seg en universell borgerlønn etter BIENs definisjon og diskuterer effektivitetsvirkninger, byrde på offentlige budsjett, effektene på arbeidsmarkedet samt hvilke grupper som taper og hvilke som vinner på en eventuell borgerlønnsreform. Deretter rettes fokuset mot negativ inntektskatt som har mange av de samme fordelene som UBL, men kan forsyne dem til en betydelig lavere bruttokostnad.