Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMidtskogen, Sondre
dc.date.accessioned2017-09-07T14:13:30Z
dc.date.available2017-09-07T14:13:30Z
dc.date.issued2017-06-17
dc.date.submitted2017-06-16T22:00:12Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/16607
dc.description.abstractHensikten med denne masteroppgaven har vært å se nærmere på saker som omhandlet kjetterske utsagn fra den Spanske Inkvisisjonens tribunaler på Kanariøyene og Mallorca. Det har ikke blitt gjort en undersøkelse som har sammenlignet disse to tribunalene tidligere, og det ble ansett som interessant å se hvor forskjellig eller lik behandlingen av sakene var på de to spanske øyene, som lå under hvert sitt kongedømme. Hovedproblemstillingen handler om hvilke forskjeller og likheter det var mellom straffeutmålingen av kjetterske utsagn mellom tribunalene på Kanariøyene og Mallorca fra 1569 til 1610. Hvem inkvisisjonen dømte, hvilke kjetterske utsagn de ble dømt for og hvilken straff de fikk er spørsmål som blir besvart i oppgaven. For å svare på disse spørsmålene ble alle kjente saker angående kjetterske utsagn fra de to øygruppene gjennomgått, fra de såkalte «relaciones de causas» som oppsummerer sakene. Denne oppsummeringen ble skrevet av det enkelte tribunalet som videre var pålagt å sende sakene inn til den Spanske Inkvisisjonens sentralorgan, Suprema. Ut ifra dette materialet blir de statistiske forskjellene og likhetene mellom tribunalene diskutert. Der kommer det frem at det var en overvekt av menn i midten av 30 årene som ble dømt for kjetterske utsagn på begge tribunalene. Begge tribunalene dømte kvinner og menn i alle aldre, hvor den yngste var 13 år og den eldste 100 år, ifølge kildene. Hos begge tribunalene var det flest kjetterske utsagn i form av blasfemi, leiermål og ulike heretiske proposisjoner, de største av fem underkategorier lagd for å klassifisere utsagnene i denne masteroppgaven. Den store forskjellen mellom tribunalene var at nesten dobbelt så mange på Mallorca ble dømt for å ha påstått at sex med en ugift kvinne eller mann ikke var en synd. Når det kommer til straffeutmålingen, blir det fort klart at tribunalet på Mallorca generelt sett hadde strengere strafferammer enn deres kolleger på Kanariøyene. Det har blitt lagd et skjema som forsøker å vise alvorlighetsgraden av straff, her fremkommer det tydelig at tribunalet på Mallorca jevnt over gav strengere straffer for kjetterske utsagn. Hele ni personer ble dømt til galeitjeneste, den strengeste straffen gitt til personer dømt for kjetterske utsagn, mens bare en person ble dømt til galeitjeneste av tribunalet på Kanariøyene. Deretter blir utvalgte enkeltsaker gjennomgått, for å se trendene og variasjonene mellom utsagnene også innenfor de fem kategoriene skapt for å klassifisere proposisjonene. Der blir det klart at forskjellene blant straffeutmålingen av personer fra samme sosioøkonomiske bakgrunn som ble dømt for eksakt samme utsagn også fikk en strengere straff av tribunalet på Mallorca.en_US
dc.language.isoengeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleHeretical propositions on the islands – Canaries and Mallorca, 1569-1610eng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2017-06-16T22:00:12Z
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reservedeng
dc.description.degreeHistorie mastergradsoppgave
dc.description.localcodeMAHF-HIS
dc.description.localcodeHIS350
dc.subject.nus713107eng
fs.subjectcodeHIS350
fs.unitcode11-22-00


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel