| dc.description.abstract | I dag har barnehager en stor rolle i barns sosialisering, der foreldre og barnehageansatte samarbeider og utfyller hverandres roller. Både foreldre og ansatte regnes som barnets signifikante andre i denne prosessen. En del av det som inngår i sosialiseringen av barn er å overføre verdier til dem. Problemstillingen for denne masteroppgaven lyder som følger: Hvordan snakker foreldre og ansatte om verdier og verdioverføringer mellom barn og voksne, og hvordan begrunner de dette som viktig? Hvordan snakker foreldre og ansatte om samarbeidet seg imellom? Analysen baserer seg på syv kvalitative intervjuer med foreldre og barnehageansatte. Kriteriene jeg stilte for rekrutteringen av informantene var at de enten jobber i barnehager og/eller har barn i barnehager. Jeg valgte å stille informantene spørsmål knyttet til situasjoner i en vanlig hverdag, samt spørsmål knyttet til samarbeidet mellom barnehagene og foreldrene. Ut fra disse samtalene har jeg gjennomført en analyse av hvilke verdier som kommer fram hos informantene. Jeg hadde dermed ikke noen oppfattelse av hvilke verdier som skulle vektlegges i forkant. Jeg ville ikke la meg styre av tidligere forskning og sosiologisk teori på feltet, men la informantenes beskrivelser spille inn på analysen. Samtidig hadde jeg satt meg inn i litteratur på feltet. Studien bærer derfor preg av å ha en abduktiv tilnærming. Verdier som disse informantene trekker fram har jeg kalt dannelse, solidaritet, barns medbestemmelse, selvstendighet og lydighet. Verdiene uttrykkes og overføres på forskjellige måter, i ulike grader og nevnes i forhold til forskjellige situasjoner. Samarbeidet kan forstås som formelle møter, i form av foreldresamtaler og foreldremøter, og som uformelle møter som ved henting og levering. I løpet av analyseprosessen fikk jeg en antakelse om at foreldrene og de ansatte er enige om verdienes innhold og hvordan de skal overføres til barna. Dette undersøkte jeg nærmere ved å se på hvor informantene har verdiene som de snakker om, fra. Synet på barn og barndom har endret seg historisk, sosialt og kulturelt. Min studie gir både et historisk tilbakeblikk på hvilke perspektiver som var gjeldende for bare noen tiår tilbake, og hvilke perspektiver som står sentralt i dag. I dag har barn og barndom en verdi i seg selv, der barn anses som sentrale aktører i egen utvikling. Barns stemme skal bli hørt. Selve verdioverføringen, eller sosialiseringen av barna, skjer også på nye måter der ord som «kreativitet», «learning by doing» og «utforskning» står sentralt. Verdiene og verdioverføringene som denne studien trekker fram kan gjenspeile verdier i det større samfunnet, fordi det som overføres fra voksne til barn i løpet av et barns første leveår er noe de tar med seg videre. Det kan derfor ikke avgrenses til kun å være gjeldende i barndommen, men også i voksen alder. Primærsosialisering er et tema som er mye forsket på innenfor sosiologi, men forskning om verdier og hvordan verdier videreføres til barn er mer framtredende innenfor andre fagdisipliner, som for eksempel psykologi og pedagogikk. Hvordan verdier overføres og hvilke verdier som vektlegges kan videre tas for gitt, og være en praksis man ikke tenker over at man gjør. Min studie setter spørsmålstegn ved dette «tatt for gitte», og kan være et bidrag til et sosiologisk perspektiv på dette feltet. | en_US |
