Et paleohydrologisk studie av Sagbekken, Hedmark fylke : en rekonstruksjon av Sagbekkens flomhistorie gjennom holosen

Abstract

The location for this thesis has been the river Sagbekken. Sagbekken is a small river in Foldal municipality in Hedmark county in Norway, and it ends it’s journey in lake Butjønna. The river is not directly connected to Glomma, but through a couple of other streams the water from lake Butjønna meets Glomma in Alvdal.This thesis describes a paleohydrological study of lacustrine sediments. The idea behind this project was to determine wether the conservation-potential of Sagbekken’s flood-signals in lake Butjønna was of good enough quality to make a reconstruction of Sagbekken’s flood-history.Two sediment-cores each 5 m long were taken from the bottom of lake Butjønna. The making of a visual log and loss-on-ignition analysis showed a clear lamination between the mineral flood-signals and the organic matter. Floods of a certain magnitude deposit enough mineral material to create a horizontal layer in the cores. The magnitude of the flood determine how thick the layer is. Altogether 68 flood-layers was recorded from Storofsen in AD 1789 to 9500 BP. Carbon-dating methods was used to determine the age. With such a long time-span it’s easy to see how the flood-regimes have changed from periods with frequent floods to periods without floods at all.A recurrence-interval was estimated for Sagbekken and it was found to be 137 years. This estimation rests on the assumption that a constant sedimentation has taken place in lake Butjønna. The floods have duration from a few hours to a couple of days, and are therefore kept out.The maximum grain-size, the competence, Sagbekken could carry during the spring-flood was estimated with indirectly methods. Observation of flood-marks along the river channel was the basis for a reconstruction of the water surface. With the use of Manning’s formula was the speed, discharge and competence estimated for the spring flood in Sagbekken. The competence was estimated to 4 mm +/- 1 mm, and that fits well with the observations of sand along the river-channel.

Lokaliteten for denne oppgaven har vært Sagbekken. Sagbekken er et lite vassdrag i Foldal kommune i Hedmark fylke, og den ender sin ferd i Butjønna. Elven har ikkje direkte tilknytting til Glomma, men via et par andre elver møter vannet fra Butjønna Glomma i Alvdal. Denne oppgaven beskriver en paleohydrologisk undersøkelse av innsjøsedimenter. Tanken bak prosjektet var å undersøke om bevaringspotensialet til Sagbekkens flomsignaler i Butjønna var av god nok kvalitet til en rekonstrukjson av flomhistorien i Sagbekken. To sedimentkjerner hver på 5 m ble tatt opp fra bunnen av Butjønna. Loggføring og glødetapsanalyser av kjernene viste en klar lagdeling mellom de minerogene flomsignalene og detorganiske materialet. Flommer av en viss størrelse avsetter så mye minerogent materiale at de vises som horisontale lag i kjernene. Størrelsen på flommen avgjør hvor tykt flomsignalet blir. I alt ble 68 flomsignaler registrert fra Storofsen i AD 1789 til 9500 BP. Karbondateringer ble brukt for å bestemme alderen. Med et så langt tidsperspektiv er det lett å se hvordan flomregimene har forandret seg fra perioder med hyppige flommer til lange perioder uten flommer i det hele tatt. På bakgrunn av dette ble det beregnet et gjentaksintervall for Sagbekken, og gjentaksintervallet ble funnet til å være 137 år. Forutsettningen for beregningen av gjentaksintervallet er at det har vært konstant sedimentasjon i Butjønna. Flommene er øyeblikkshendelser med varighet fra noen timer til flere dager, og blir av den grunn holdt utenfor. Kompetansen til vårflommen i Sagbekken 2000 ble beregnet ved indirekte metoder. Observasjon av flommerker langs elvekanalen gav grunnlag for å rekonstruere vannoverflaten, og ved hjelp av Mannings formel ble farten, vannføringen og kompetansen beregnet for vårflommen i Sagbekken. Kompetanse ble beregnet til 4 mm +/- 1 mm, og det passer godt med observasjonene av sand langs elven.