"Men størst av alt er kjærligheten ..."

Abstract

Denne oppgaven tar for seg hvordan ekteskapsdiskursen innenfor Den norske kirke har endret seg de siste årtiene som en konsekvens av at likekjønnede fikk mulighet til å gifte seg i Norge. Den norske kirkes ekteskapsforståelse ble sterkt utfordret da regjeringen i 2007 foreslo å vedta en ny ekteskapslov som også inkluderte likekjønnede. Til da hadde kirken lenge hatt et uutfordret syn på ekteskapet som en frivillig inngått ordning mellom én kvinne og én mann. Denne forståelsen ble satt på prøve ettersom kirken nå måtte ta stilling til om den ønsket å lage en ny vigselsliturgi som også kunne gjelde for homofile par. Dette førte til en intens debatt som varte i over flere år, og som endte i et vedtak om å åpne for likekjønnet vigsel i kirken. Under ekteskapsdebatten kjempet flere ulike diskurser, eller ekteskapsforståelser, om å bli den dominerende. De diskursene som spesielt gjorde seg synlige var «kjønnspolaritetsdiskursen» som forsto ekteskapet som konstituert av mann og kvinne, og «kjærlighet-» og «likeverds-diskursen» som åpnet for å inkludere likekjønnede i sin ekteskapsforståelse. Selv om «kjønnspolaritetdiskursen» var veldig sterk i starten avtok den mer og mer etter hvert til fordel for de andre to. Dette viste at kjærlighet i dag var blitt en viktigere faktor for ekteskapet enn kjønnsdifferanse. Det viste også at verdien om likeverd veide tyngre innenfor Den norske kirke enn tradisjon.