Koordinert atferd mellom sentralbanker. Sentralbankenes dilemma- alles kamp mot alle eller harmoni?

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker om koordinert atferd mellom sentralbanker kan bidra til å dempe grenseoverskridende virkninger fra nasjonal pengepolitikk. Besvarelsen bygger på et teoretisk fundament, og min tilnærming er å studere sentralbankenes rentebeslutninger i en spillsituasjon, for å analysere deres påvirkning på hverandre. Pengepolitisk koordinering har vært en kjent problemstilling i internasjonal makroøkonomi i lengre tid, men en rekke hendelser siden finanskrisen i 2009 har blåst nytt liv i diskusjonen. Innledningsvis gis det en innføring av teori og begrepsbruk; en gjennomgang av den historiske utviklingen av samarbeidet mellom sentralbanker og spillovereffekter fra nasjonal pengepolitikk. Dette danner grunnlaget for analysedelen, hvor jeg introduserer en enkel teoretisk modell. Jeg studerer hvordan dynamikken i sentralbankenes handlinger kan gjøre at de opptrer mer aggressivt enn hva de selv foretrekker, og et sentralt resultat fra analysen min er hvordan koordinering kan bidra til at renten ikke blir satt for lavt (eller for høyt). Empiriske resultater fra ulike studier belyser hvordan det er mer optimalt at sentralbankene handler på egen hånd i et flytende valutakurssystem, sammenlignet med situasjoner hvor de samarbeider. Gevinsten fra å samarbeide er liten, men empirien er for svak til å konkludere. Her er det rom for ny og oppdatert empiri. Avslutningsvis presenteres noen betraktinger om alternativer for sentralbankens arbeid med å dempe grenseoverskridende spillovereffekter fra nasjonal pengepolitikk.