| dc.description.abstract | Da mikrokreditt først oppstod var det et mål å gi fattige tilgang på smålån slik at de på sikt kunne løftes ut av fattigdom ved å investere i produktive prosjekt, men i ettertid har det vist seg at mange ikke bruker mikrokreditt til dette formålet. I denne oppgaven ønsker jeg å undersøke hvem som anvender mikrokreditt produktivt, og hvorfor. Oppgaven er delt inn i en teoretisk del (kapittel 2-4) og en empirisk del (kapittel 5-7). I den teoretiske delen diskuterer jeg hva mikrokreditt er og hva både eldre og nyere forskning sier om hvordan mikrokreditt påvirker de fattige. I den empiriske delen ønsker jeg å studere hva som kjennetegner de som anvender mikrokreditt produktivt/ikke-produktivt. Jeg benytter Heckmans seleksjonsmodell og dataprogrammet Stata når jeg analyserer empirien. I den teoretiske delen finner jeg fra nyere studier at mikrokreditt i gjennomsnitt ikke har den effekten man i starten hadde håpet på, og mye tyder på at de fleste fattige anvender mikrokreditt til konsumutjevning og ikke inntektsgenererende formål. I den empiriske delen finner jeg at sårbarhet1 spiller en vesentlig rolle med hensyn til produktiv anvendelse av mikrokreditt. Selv om mikrokreditt er ment for de mest sårbare er det mange som ikke har mulighet, eller ikke klarer, å anvende mikrokreditt slik som det i utgangspunktet var tenkt. | en_US |
