En samfunnsøkonomisk analyse av en sammenknytning av Gjøvikbanen og Dovrebanen. Er en sammenknytning av Gjøvikbanen og Dovrebanen samfunnsøkonomisk lønnsom og hvilke implikasjoner vil en mer ambisiøs miljøpolitikk ha for utbyggningen?

Abstract

Overordnet problemstilling: «Vil en sammenknytning av Gjøvikbanen og Dovrebanen gi en samfunnsøkonomisk lønnsom økning i person- og godstrafikken? Vil klimagevinstene styrke prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet?» Oppgaven analyserer effektene av en sammenknytning av Gjøvik- og Dovrebanen ved hjelp av en ny høyhastighetsbane fra Raufoss over Gjøvik til Moelv/Hamar med ny stasjon på Gjøvik og bro over Mjøsa. Nullalternativet er at det ikke bygges noen ny jernbanetrase på strekningen. Oppgavens metode: Forventede trafikktall for utbyggingen er hentet fra kilder tilgjengelig på nettet fra i hovedsak Jernbaneverket og Transportøkonomisk institutt. Investeringskostnader er egne estimater hentet fra en rekke primærkilder slik som rapporter fra Transportøkonomisk institutt, Vegdirektoratet, Jernbaneverket og private konsulentfirmaer. Utregningene er gjort ved hjelp av Jernbaneverket/Vista Analyses «Merklin» regnearkmodell for Microsoft Excel. Oppgavens resultater: 1. En utbygging etter Baselinealternativet er ikke samfunnsøkonomisk lønnsom. 2. Hovedårsaken er at inntektene fra den forventede person- og godstrafikken er for små til å bære de betydelige investeringskostnadene tiltaket krever. 3. Alle alternativene i oppgaven selv med inntil en tredobling av gods- og persontrafikken gir en negativ «netto nåverdi» og er samfunnsøkonomisk ulønnsomme. 4. Alternativet med en sannsynlig og mulig dobling av volumet for person- og gods- trafikken gir en positiv restverdi og «Nytte for tredjepart». Realkapitalen vil i dette alternativet være positiv etter analyseperiodens utløp. 5. Kun alternativene med en dobling eller mer i person- og godstrafikken vil ha en positiv effekt på klimaregnskapet i nytte-kostnadsanalysen. 6. Utbyggingen av ny jernbane vil skape mernytte og ha en beskjeden negativ ikke- prissatt effekt. Oppgavens konklusjon: En utbygging etter basisalternativet er ikke samfunnsøkonomisk lønnsom. Kun alternativer med en sannsynlig og mulig dobling av jernbanetrafikken, beregnes å kunne gi et positivt driftsresultat etter at investeringene er tatt. Alternativet gir dessuten et positivt klimaregn-skap og en beregnet positiv mernytte. Bygging av høyhastighetsjernbane i Norge er uansett dyrt og med en vanskelig driftsøkonomi etterpå siden bosettingen er så spredd. Oppgaven skal bidra til at politiske myndigheter kan avgjøre om en utbygging likevel skal skje fordi økt bosetting, aktiv næringsutvikling og et bedret klima forsvarer investeringen.