Show simple item record

dc.contributor.authorEek-Larsen, Kaja
dc.date.accessioned2017-11-08T10:33:15Z
dc.date.issued2017-10-03
dc.date.submitted2017-10-02T22:00:03Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/16909
dc.descriptionPostponed access: the file will be accessible after 2018-08-27en_US
dc.description.abstractDenne studien søker å belyse læreres skjønnsutøvelse i henhold til meldeplikten. For å gå i dybden av problemstillingen; «Hvordan utøver lærere skjønn i sine vurderinger av elevers omsorgssituasjon i henhold til sin lovpålagte meldeplikt? Hvordan påvirkes læreres skjønnsutøvelse av strukturelle rammer og individuelle forhold?» anvendes en kvalitativ forskningsstrategi. Studiens omfang avgrenses til lærere på barnetrinnet (1.-7. klasse). Vignettintervju med 16 informanter ved 8 barneskoler i Bergen kommune ligger til grunn for studiens konklusjoner. Med dette kan studien betegnes som en casestudie som søker å si noe om det større fenomenet som studeres, ved å undersøke et begrenset antall enheter. Studiens tre vignetter ble utformet i samråd med lærere, og bygger på virkelige erfaringer for å sikre at disse var virkelighetsnære og realistiske. Sakene var samtidig tvetydige for å stimulere refleksjon og avveiing blant informantene. Lars utviser tegn på omsorgssvikt, mens Per og Jon utviser tegn på mishandling. Informanter foretok et handlingsvalg; melde/ikke melde saken til barneverntjenesten, og vurderte sakens alvor på en skala fra 1-10. For å utrede læreres skjønnsutøvelse, og forhold av betydning for denne ble informantene stilt en rekke spørsmål om deres vurderinger i vignettene, og om deres meldepraksis generelt. Resultatene indikerer at lærere i høy grad påvirkes av organisatoriske rutiner, ledelse og erfaringer i sin skjønnsutøvelse. Informantene beskriver kunnskap om lovverk og føringer for meldeplikten som begrenset og forholder seg herav indirekte til lovkrav gjennom ledelse, kolleger og erfaringsbasert kompetanse. «Slik gjør vi det her» går igjen i informantenes begrunnelser. Fortolkninger av lovkrav varierer og studiens funn underbygger foreliggende empiri på feltet som finner at læreres meldeterskel er høyere enn lovverket tilsier. Sikker kunnskap og bevis ble vektlagt i informantenes redegjørelse for praktisering av meldeplikten. Hensyn til foreldre og bevaring av samarbeid med hjemmet er også et utbredt hensyn i informantenes skjønnsutøvelse. Samtlige informanter fulgte skolens fastlagte tjenestevei i håndtering av bekymringssaker uavhengig av om det forelå formelle eller uformelle rutiner ved den aktuelle organisasjonen. På tross av at lovverket tilsier at meldeplikten er et personlig ansvar, tyder informanters beskrivelse av beslutningsmakt og ansvar på at det i praksis utøves som et organisatorisk og ledelsesmessig ansvar.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectbakkebyråkrateng
dc.subjectstrukturellt skjønneng
dc.subjectvurderingereng
dc.subjectopplysningsplikteng
dc.subjectmeldeplikteng
dc.subjectlærerprofesjoneng
dc.subjectepistemisk skjønneng
dc.subjectskjønnsutøvelseeng
dc.subjectkvalitativ metodeeng
dc.subjectcasestudieeng
dc.title«Slik gjør vi det her». En kvalitativ vignettstudie av læreres skjønnsutøvelse i henhold til lovpålagt meldeplikteng
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2017-10-02T22:00:02Z
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved.en_US
dc.description.degreeMasteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskap
dc.description.localcodeAORG350
dc.subject.nus731111eng
fs.subjectcodeAORG350
fs.unitcode15-12-00
dc.date.embargoenddate2018-08-27


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record