dc.description.abstract | Kommunikativ språklæring fikk fotfeste som nytt paradigme på 1970-tallet, og brakte med seg et større fokus på kommunikasjon og meningsbasert læring. Denne tilnærmingen til språklæring er stadig aktuell. I engelskfaget i den norske skolen i dag gjenspeiles dette for eksempel i gjeldende læreplaner, hvor det er et mål at elevene skal lære seg å bruke språket i kommunikasjon, samt kunne tilpasse språket sitt til ulike kommunikasjonssituasjoner. En sentral del av det å lære seg et nytt språk er å utvikle grammatiske ferdigheter, men grammatikk oppleves for mange elever som en lite givende del av faget, med for stor grad av fokus på grammatiske former og regler, og lite rom for kommunikasjon og interaksjon. Lærebøker står fremdeles sentralt i den norske skolen, og grammatikkoppgavene som finnes i disse er et viktig verktøy i mange klasserom. Formålet med denne oppgaven er å utføre en teoretisk lærebokanalyse av tre lærebøker for fellesfaget engelsk på Vg1-trinnet, for å undersøke hvilken plass grammatikkoppgaver har i norske lærebøker for engelskfaget, og i hvilken grad oppgavene kan sies å fremme kommunikasjon og meningsbasert læring. De tre lærebøkene som er inkludert i denne analysen er Access to English, Stunt og Targets. Hvilken plass grammatikkoppgaver har i de tre lærebøkene er undersøkt gjennom en kvantitativ analyse av hvor mange grammatikkoppgaver som er tilgjengelige i hver av lærebøkene, sammenlignet med antall oppgaver totalt. For å undersøke i hvilken grad grammatikkoppgavene er kommunikative er det valgt tre sentrale teoretiske konsepter innen kommunikativ språklæring som kriterier for analysen. De tre konseptene er: autentisk språk, kontekstualisering, og samarbeid, og de omtales i oppgaven som kommunikative komponenter. Analysen undersøker i hvilken grad de kommunikative komponentene er en del av grammatikkoppgavene i de tre lærebøkene. Funnene fra undersøkelsene viser tydelig at de kommunikative komponentene i liten grad er inkludert i oppgavene, som generelt er utformet på et vis som har mye til felles med mer tradisjonelle tilnærminger til grammatikk. | en_US |