Mestring av virkninger etter seksuelle overgrep

Abstract

Dette er en litteraturoppgave om mestring av virkninger etter seksuelle overgrep hos voksne kvinner. Oppgaven presenterer og drøfter hva som fremmer en positiv mestring hos de utsatte, og hvordan utøvelse av sykepleie kan bidra til en økt positiv mestring. Oppgaven bygger på kilder som forskningsartikler og tidskriftartikler, fagbøker, NOUèr og offentlige kilder. De to første kapitlene avklarer begreper og forhold som blir et bakteppe for å forstå hva mestring av virkninger etter seksuelle overgrep dreier seg om. Teori om virkninger etter seksuelt misbruk baserer seg på flere kilder; 1) Finkelhor og Browne`s teori om skadelige prosesser som oppstår hos barn som følge av seksuelt misbruk, 2) Ann Luise Kirkengen`s beskrivelse av 7 fenomen som er karakteristiske hos voksne utsatte, og 3) En oversikt som viser hvilke sykdommer, diagnoser og problemområder som forekommer hyppigere hos seksuelt misbrukte personer enn i en normalbefolkning. Begrepet mestring presenteres ut fra Lazarus & Folkman sin teori om mestring som prosess. De mest sentrale begrepene er mestringsressurser, mestringsstrategier og vurderinger. Det er laget en modell som viser hvordan disse begrepene virker i forhold til hverandre i en mestringsprosess. Drøftingen er inndelt i fire kapitler. Gjenerindringsprosess og forhold som virker på denne tas opp i kapittel 5. Hvilke mestringsressurser og hvordan de innvirker på utsattes mestring tas opp i kapittel 6. Hvilke mestringsstrategier som gir en positiv mestring tas opp i kapittel 7. Hvordan sykepleie kan utøves for å fremme en positiv mestring hos utsatte, tas opp i kapittel 8. Det gis i oppgaven eksempler på forsvarlig og uforsvarlig sykepleie i møte med utsatte kvinner i noen av de sammenhenger som sykepleiere møter utsatte kvinner, eksempelvis psykisk helsevern, gynekologiske avdelinger og fødeavdelinger, helsestasjoner og barneavdelinger, og somatisk helsetjeneste.