Reduksjon av NOx i Norge - En samfunnsøkonomisk vurdering av virkemidler, kostnader og miljø

Abstract

Forurensning kjenner ingen landegrenser. Menneskeskapte utslipp er vår tids aller største og kollektive miljøutfordring. Luftforurensning av nitrogenoksider (NOx) anses som en alvorlig trussel mot natur, mennesker og biologisk mangfold. Regulering og begrensning av NOx-utslipp er av avgjørende betydning. Uten bruk av økonomiske virkemidler og ulike reduksjonstiltak, kan konsekvensene for miljø, liv og helse være uopprettelige. Denne masteroppgaven undersøker hvordan og hvorvidt virkemidler fungerer for å redusere utslippene av NOx i Norge. Det er fordeler og ulemper forbundet med bruken og ytelsen til alle typer virkemidler. Spesielt foretrekkes virkemidler som er styringseffektive og kostnadseffektive, i tillegg til at de skal være politisk gjennomførbare og gi gunstige fordelingsvirkninger. Tiltakene har så langt gitt vellykkede resultater, sterke insentiver og betydelige utslippsreduksjoner. Virkemidlene har imidlertid vist ulike egenskaper og effekter i miljømarkedet, særlig i forhold til kostnader og avgiftsnivå. En NOx-avgift anses som det mest kostnadseffektive virkemiddelet, gitt at avgiftssatsen settes riktig. En miljøavtale om NOx kan betraktes som en nest beste løsning i situasjoner der avgiftssystemet ikke er politisk gjennomførbart. En miljøavtale om NOx kan imidlertid gi betydelige provenytap for staten sammenlignet med en avgift. En grønn ideologi kan i utgangspunktet være god, men kan likevel føre til utilsiktede og uforutsette konsekvenser.