| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven har matematikk i kjemi hatt hovedfokus. Følgende forskningsspørsmål har vært grunnlag for arbeidet: • Med utgangspunkt i matematikkemner som kreves i kjemi, hvilke matematikkoppgaver viser flest elever som skal starte Kjemi 1 vansker med å løse? Hva kjennetegner disse ikke-korrekte løsningsmetodene? • Er det forskjell på elevenes prestasjon på relevante matematikkoppgaver med og uten kjemikontekst? • Hva avslører elevene, som scoret lavt på oppgaver med forhold og proporsjoner på kartleggingstest i matematikk, om sin proporsjonale resonnering? Femtifire elever har deltatt i undersøkelsen. Disse gjennomførte en kartleggingstest i matematikk høsten 2017. Denne testen og flere analoge kjemioppgaver har blitt analysert kvantitativt og kvalitativt. McNemar test er brukt for å sammenligne prestasjon på oppgaver med og uten kjemikontekst. Et semistrukturert intervju ble gjennomført med 4 elever for å få større innsikt i elevenes proporsjonale resonnering. Tilslutt ble en ettertest gjennomført på 29 elever for å følge opp funnene fra intervjuene. Studien viser blant annet at noen elever har vansker med områder i matematikk som forhold og intensive størrelser, skissering av grafer, sammenhengen mellom tall på standardform, brøk og desimaltall, forkorting av brøker og rasjonale uttrykk og logaritmer. Det er en signifikant forskjell i prestasjon på logaritmeoppgaver med og uten kjemikontekst, men dette kan skyldes forskjeller i tilgang på kalkulator. Elever med lave prestasjoner på oppgaver med forhold og intensive størrelser virker å løse slike oppgaver ulikt i matematikk og kjemi. I matematikk ble en bygge opp-strategi og halvering/dobling brukt. I kjemi ble beregninger med intensive størrelser brukt, men ofte feil. Kontekst påvirket flere av elevenes oppfatning av den multiplikative sammenhengen mellom to størrelser. Dette kunne trigge en additiv strategi og bruk av proporsjonale metoder i ikke-proporsjonale situasjoner. Enkelte elever virker å ha en svak oppfattelse av enheten. I blandingsforhold ble hele løsningen og del vann oppfattet likt, noe som påvirket tolkningen av del-del og del-hele og dermed forskjellen mellom ekstensive og intensives størrelser. | en_US |
