Yrkeseksponering for elektromagnetiske felt blant radiografer ved bruk av magnetisk resonans

Abstract

In July 2016, the EU Electromagnetic Field Directive (Direktiv2013/35/EU, 2013) entered into force. Previous studies have shown that the action and limit values in the Directive can not be met when working with magnetic resonance imaging. This study aimed to measure the exposure to electromagnetic fields within a group of radiographers employed at two hospitals in Denmark and identify factors that influences the level of exposure. The results were compared to the action and limit values in the EU Directive. A cross-sectional study design was used and the data collection was two-folded. A personal dosimeter was used to collect exposure data. A questionnaire was used to map the participants' background, work tasks and working hours. 42 participants were included, resulting in 79 measurements. Average exposure to static magnetic fields and time-varying magnetic fields were 41 mT and 15 mTs-1, respectively. Average peak exposure were 616 mT and 1188 mTs-1, respectively. Significant determinants for higher exposure levels were preparation of the scanner, working around an open 1T scanner compared to closed scanners at 1,5T and 3T, respectively, and work at Hospital A compared to Hospital B. Such information can be useful when planning measures to reduce occupational exposure. Limit values for static magnetic fields are met. Action levels for motion induced time-varying magnetic fields are not met. This emphasizes the employer's responsibility to keep exposure as low as possible.

1. Juli 2016 trådte EU-direktivet om elektromagnetiske felt (Direktiv2013/35/EU, 2013) i kraft. EUdirektivet har til hensikt å beskytte arbeidstakere mot kortsiktige og akutte helseeffekter grunnet eksponering for elektromagnetiske felt. Tidligere studier har vist at grenseverdiene presentert her ikke kan overholdes av radiografer som arbeider med MR. Hensikten med denne studien var å måle heldagseksponering for lavfrekvente elektromagnetiske felt hos radiografer som arbeider med MR, samt identifisere faktorer som kan påvirke eksponeringsnivået. Måleresultatene ble sammenlignet med tiltaks- og grenseverdiene gitt i EUdirektivet. Studien er en tversnittstudie hvor datainnsamlingen er todelt. Et personlig dosimeter ble brukt til å måle radiografenes eksponering for statiske magnetfelt samt bevegelsesindusert tidsvarierende magnetfelt. Et spørreskjema ble brukt for å kartlegge deltakernes bakgrunn, arbeidsoppgaver og arbeidstider. 42 deltakere ble inkludert og i alt ble det gjennomført 79 målinger. Gjennomsnittlig eksponering for statiske magnetfelt og tidsvarierende magnetfelt var henholdsvis 41 mT og 15 mTs-1. Gjennomsnittlig peak eksponering var henholdsvis 616 mT og 1188 mTs-1. Signifikante determinanter for økt eksponeringsnivå var antall prosedyrer knyttet til klargjøring av skanner, arbeid ved en åpen 1T skanner sammenlignet med lukkede skannere på henholdsvis 1,5T og 3T, og arbeid ved Sykehus A sammenlignet med Sykehus B. Determinanter av denne karakter kan være nyttige når tiltak for å redusere yrkeseksponering skal planlegges. Grenseverdiene for statiske magnetfelt etterleves. Tiltaksverdiene for tidsvarierende magnetfelt etterleves ikke. Dette understreker arbeidsgivers lovpålagte krav om å holde eksponeringen så lav som praktisk mulig.