"Integrering er ikke bare å sitte i samme rom, altså". En studie av lærernes erfaringer med integrering av fysisk funksjonshemmede elever i grunnskolen

Abstract

Integration of children with disabilities is regulated through legislation aiming at normalising and improving children's quality of life. School is an important arena for realisation. The aim of the study is to examine how school implements the law and what experiences and reflections the teachers have made in order to develop a well functioning integration. The study included children who were totally or partly dependent on a wheel chair, but without cognitive impairment. No overview of children belonging to the relevant category exists. These data were, thus, collected in the county of Hordaland. 28 of 34 municipalities responded. 54 pupils belonged to the defined category. 10 teachers, 2 assistants and 1 pupil were interviewed. There was an obvious lack of planning in the implementation. It seems that children with physical impairment are anonymous at the community level and that no one had responsibility to follow up before or during school-time. Praxis in schools varied from total integration to segregation and special treatment. Integration was especially difficult in the activity based school agenda (e.g. breaks). The teacher/assistant had in several schools sole responsibility for interpreting and accomplishing the integration, without training or extra time for planning. Data indicates that a management taking responsibility, co-operation between professions and support from colleagues are important in developing a well-functioning integration. The data suggests that the national aim of integration has not been fulfilled, and there is a lack of method and a need to develop knowledge through research and praxis.

Integrering er et vedtak på statlig nivå for å normalisere og forbedre livssituasjonen til grupper av funksjonshemmede gjennom deltagelse og tilhørighet i nærmiljøet. Skolen har en sentral plass i integreringspolitikken. Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan skolen implementerer integreringsvedtaket og systematisere erfaringer og refleksjoner om hvordan en best mulig integrering skapes. Undersøkelsen omhandler integrering av fysisk funksjonshemmede elever som er helt eller delvis avhengig av rullestol, men kognitivt på aldersnivå. Lærerne ble valgt som informanter siden de har innsikt i betydningsfulle faktorer på elevnivå, kommunalt nivå og skolenivå. Det fantes ingen oversikt over elevgruppen eller skolelokalisering, og en kartleggingsundersøkelse ble foretatt. 28 av 34 kommuner i Hordaland svarte, og i elevkategorien var det 54 elever. 10 lærere, 2 assistenter og 1 elev inngikk i intervjumaterialet. Manglende planlegging og tilrettelegging preget integreringsarbeidet. På kommunalt nivå var det ikke klarlagt hvilke etater og fagpersoner som hadde ansvar for tilrettelegging og oppfølging. På skolenivå varierte praksis fra at eleven var en naturlig del av skolens og klassens virksomhet til spesialbehandling. Spesielt den aktivitetsbaserte skoledagen knyttet til kroppsøving, friminutt og turer var problematisk. Lærer og/eller assistent var ofte ansvarlig for innhold og gjennomføring av integreringen uten ekstra tid eller skolering. En vellykket integrering var preget av et godt tverrfaglig samarbeid, støtte og oppfølging fra kollegaer, samt en ansvarsbevisst ledelse som tilrettela for en inkluderende praksis. De nasjonale målsettingene om integrering kan på bakgrunn av datamaterialet ikke sies å være innfridd. Området mangler metode og kunnskap og bør utredes videre gjennom praksis og forskning.