Samspill mellom kommune og næringsliv om integrering av flyktninger. En casestudie av næringsforeningene i Trondheim og Bergen.
Master thesis

View/ Open
Date
2018-06-30Metadata
Show full item recordCollections
- Department of Government [483]
Abstract
Integrering av flyktninger er en samfunnsoppgave det er stor oppmerksomhet rundt i norsk politikk. Et mål er å få flest mulig i arbeid eller utdanning, og det blir snakket om at det offentlige og næringslivet må spille på lag om en skal lykkes med dette. Denne studien er en komparativ casestudie av samspillet mellom kommune og næringsliv om integrering av flyktninger. Næringslivet er avgrenset til å se spesielt på næringsforeningene i to byer, Trondheim og Bergen, samt hvordan de samarbeider med kommunen innen dette feltet. Dette er undersøkt ved å benytte dokument og intervju som datagrunnlag. Studien viser at næringslivets involvering i integreringen av flyktninger kan deles inn i tre ulike nivå: mikro, meso og makronivå. Hvordan næringslivet er involvert foregår på ulike måter på disse nivåene. Det er samarbeid med næringslivet og næringsforeningen i begge byene. Økonomiske argument og ønsket om mer mangfold kan forklare hvorfor det forekommer et samarbeid om integrering av flyktninger. I tillegg har flyktningkrisen ført til økt grad av samarbeid i begge casene. I Trondheim er det funnet at relasjonen mellom kommunen og Næringsforeningen i Trondheimsregionen, og samhandlingen dem i mellom innen andre næringspolitiske tema, har ført til at det også har oppstått et samarbeid om integrering av flyktninger. I Bergen ble det på initiativ fra Bergen Næringsråd opprettet et eget Samarbeidsråd for mangfold, integrering og inkludering etter flyktningkrisen i 2015, der blant annet Bergen kommune er med. Det er gjort funn som tyder på at grunnen til at Bergen Næringsråd har arbeidet lenge med å få flere innvandrere i arbeidslivet er at de har en ildsjel i virksomheten. Studien viser at det er lite systematisk samarbeid med næringslivet i de to byene. I tillegg virker det som om næringslivet kommer i andre rekke som samarbeidspartner, spesielt på makronivå. Organisasjoner i sivilsamfunnet blir i større grad trukket frem som viktige samarbeidspartnere av kommunene, og næringslivet kommer sjeldent med innspill til lokal integreringspolitikk.