Rollebyttet: Arbeiderpartiet og Høyres endring i synet på kommunestruktur 1993-2017
Master thesis

View/ Open
Date
2018-06-23Metadata
Show full item recordCollections
- Department of Government [483]
Abstract
Til tross for at Arbeiderpartiet og Høyres politikk på kommunestruktur lenge har vært sammenfallende positiv til reform har de i de to siste reformprosessene stått på motsatt side. Da Brundtland III-regjeringen forsøkte å gjennomføre en reform med sikte på færre kommuner og mer hensiktsmessige kommuner på nittitallet, med bakgrunn i Christiansen-utvalgets rapport, advarte Høyre mot å tro for sterkt på kommunestørrelsen betydning. Høyre var også med på å vedta at ingen kommunesammenslåinger skulle skje mot kommunen og deres innbyggeres vilje, i 1995. Resultatet av 90-tallet reformforsøk var at Norge fra 1994-2014 reduserte antall kommuner med sju. Da var Høyre kommet i regjering og fått et nytt syn på kommunestørrelsen betydning. Nå var «større og mer robuste kommuner» slagordet fra regjeringen. I løpet av de fire årene har Senterpartiet stått hardt imot reformen, mens Arbeiderpartiet har vært vanskeligere å lese. Mot slutten av perioden gikk partiet imidlertid klart ut og sa at alle tvangsvedtak skulle reverseres hvis de havnet i regjering fra 2017. Denne oppgaven tar sikte på å undersøke på hvilken måte, og hvorfor, Norges to største partier har skiftet side i kommunereformdebatten. Gjennom tekstanalyser av partienes partiprogrammer, og deres deltakelse i Stortingsdebatter i tidsrommet 1993-2017 beskriver oppgaven hvordan disse endringene har funnet sted og på hvilket tidspunkt og under hvilke omstendigheter partiene har endret standpunkt. Gjennom det teoretiske rammeverket gjør oppgaven også et forsøk på å finne mulige forklaringer på disse endringene.