Et attraktivt, levende og ekskluderende byrom. En studie av gårdeierstrukturens betydning i revitaliseringen av Torggata i Oslo

Abstract

I søken etter å skape levende byområder, initierer aktører rundt omkring i verden såkalte revitaliseringsprosesser for å forhindre forfallstendenser. Dette involverer gjerne et fokus på attraktive byrom, gjennom oppussing av det fysiske rommet og nye tjenester til befolkningen. Byens handlegater kan også anses som slike offentlige byrom, men der private butikker utgjør et formende element for hvordan gatene oppleves. Disse butikkene leier ofte sine lokaler av gårdeiere. Denne oppgaven ønsker å belyse hvordan gårdeierstrukturen har en betydning for hvordan byrommet formes i en fornyelsesprosess, og hvordan de som en medvirkende i en attraktiv byromssatsing påvirker sosiale mønstre i byen. Nordøstre del av handlegaten Torggata i sentrum av Oslo ble fra 80-tallet og utover sett på som et område i forfall med behov for oppgradering. Gjennom en gateopprusting som stod ferdig i 2014 skulle det nå bli et attraktivt byrom i Oslo, og det tok ikke lang tid før media proklamerte det som en av byens "hippeste" gater. I denne prosessen er mange av næringslokalene fylt med nye forretningskonsepter som tiltrekker en annen kundegruppe enn det de forrige gjorde. I Torggata er majoriteten av gårdene og næringslokalene nå eid av Thon Eiendom, som utgjør en konsolidert eierstruktur i gaten. Ved å benytte meg av teoretiske begreper om makt, stedsdannelse og ansamlinger belyser denne oppgaven hvordan en konsolidert grunneierstruktur gir mulighet til å påvirke utviklingen av byrom. Dette baseres på bruk av uttalelser i media, observasjoner i felt og semi-strukturerte intervjuer med planleggere, politikere og næringsliv som relateres til revitaliseringsprosessen. Studien blir sett opp mot utviklingen av andre handlegater i verden ut fra en komparativ studie utgitt av Sharon Zukin, Philip Kasinitz og Xiangming Chen (2016). Denne oppgaven viser at i kraft av eiendomsretten, gir slike konsoliderte eierskap potensiale for en betydelig påvirkningskraft over byens rom. Dette forsterkes ved at det etableres et avhengighetsforhold mellom offentlige aktører og gårdeierne for å få satt i gang byromsprosjekter. I lys av opprustingens tilførende nye markedsrasjonale presses gamle forretninger ut ettersom de ikke passer inn med Thon Eiendoms ønskede profil for gaten. Jeg argumenterer for at dette blir en form for kjøpesenterdrift av byrommet, som rasjonaliseres ut fra et ideal om å skape attraktive byrom.

In the search for developing attractive urban areas, public actors around the world initiate so-called processes of revitalization to prevent urban decay. This often relates to a focus on the attractive cityscape, focusing on aesthetics and services to attract people to these places. The local shopping streets of the city are one of these public spaces where such processes may take place, but the experience of these urban areas are also heavily dependent on the shops and real estate owners of the street. How is the tension between the attractive and democratic city realizing in the streetscape as diversity is figured in terms of different kinds of shops and products rather than people? The northern part of the shopping street of Torggata in the centrum of Oslo, Norway, was considered as an area in need of renewal. Through an upgrade of the streetscape in 2014, which focused on aesthetics and improvements for bicyclists and pedestrians, it did not take long before the media of Oslo proclaimed it to be the ‘hippest’ street of Oslo. In this process many of the old shops were replaced with new ones relating to attract and satisfy a new consumer group. In this street the majority of the properties are owned by Norways leading real estate company, Thon Eiendom. This analysis sheds a light on how a consolidated ownership of properties in an area, influences urban development and access to public spaces by using theoretical concepts of relational power, the becoming of places and assemblage theory. These are followed up by using statements from media, field observations and semi-structured interviews with planners, politicians and local businesses associated with the process of revitalization. This is also supported by basing this study on comparative studies of change in local shopping streets around the world published in a book of Sharon Zukin, Philip Kasinitz and Xiangming Chen (2016). Given the rights of property ownership in Norway, this consolidation of one major actor poses as a major influential actor in the developmental trajectory of Torggata. In an attempt to brand the street, it pushes it into upscale development and commercial gentrification. This displacement of shops is supported by local politicians as they now also can market it as an attractive, urban area and as a showcase for how to combine bicycling and commercial interests in the urban centrum.