Bybanens betydning for stedsforståelse. Hverdagspraksis og stedskonstruksjoner på Nesttun i Bergen

Abstract

Utbyggingen av Bybanen i Bergen startet for ti år siden, i 2008. Første delstrekning til Nesttun ble åpnet i 2010, og har vært i nærmest kontinuerlig utbygging siden. Bybanen har vært både omdiskutert og omfavnet siden starten, og det har derfor vært interessant å ha som utgangspunkt å undersøke hvordan Bybanen har påvirket hverdagen til dem som faktisk bruker den, og de som bor og lever der den har blitt bygget, og forsøke å finne ut om og hvordan Bybanen, noe immaterielt, kan ha agens. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan utbyggingen av Bybanen på Nesttun i Bergen har hatt innflytelse utover det rent materielle, og tar utgangspunkt i teorier om hverdagsgeografi, sted, følelser og fenomenologi. Denne oppgaven har fokus på at det hverdagslige levde liv er viktig for å oppnå innsikt i hvordan sosial og kulturell geografi fungerer i praksis, og at det er her konsekvensene av politiske beslutninger og planprosesser finnes. Oppgaven har derfor utforsket hverdagspraksis og stedsforståelse på Nesttun, og hvilken rolle Bybanen spiller i å forme disse. Oppgaven tar også for seg perspektiver både fra innsiden og utsiden, og informantene som har blitt intervjuet er derfor mennesker med en sosial tilknytning til Nesttun, og mennesker uten en åpenbar tilknytning til Nesttun.