Perspektiver på omsorgsforskning

Abstract

Denne artikkelen redegjør for sentrale forskningstradisjoner som har hatt innflytelse på nordisk omsorgsforskning – og i særdeleshet norsk omsorgsforskning. Omsorgsforskning forstås som studiet av omsorgsarbeid, omsorgens samfunnsmessige vilkår og konsekvenser og omsorgens ontologiske grunnlag. Fra pionerene Kari Martinsen, Katie Eriksson og Kari Wærness sine tidlige bidrag på 1970- og 80-tallet og frem til i dag har forskningsfeltet vokst betydelig. Mens noen forskningsmiljø vektlegger den empiriske forskningen, legger andre mer vekt på teoriutvikling. Det argumenteres i denne artikkelen for at forskningsfeltet vil tjene på en sterkere integrasjon mellom disse. Dagens myndighetsfinansierte omsorgstjenesteforskning står i en utfordrende posisjon mellom det å være «systemnyttig» og det å samtidig ivareta en «systemkritisk» funksjon. Videre argumenteres det for at omsorgstjenesteforskningen i hovedsak bør omfatte tjenester som kan bidra til «en god hverdag» for alle som lever i en livssituasjon preget av svekkelse, tilbakegang og død. Omsorgsforskningen bør holde fast på dette perspektivet, og ikke tape sitt tyngdepunkt relatert til forskning overfor de som i et økonomisk nytteperspektiv ansees som «resultatløse».