Exploring Glial Marker Activation and Neuroinflammation in Schizophrenia: A multimodal Approach

Abstract

Bakgrunn: Forskningsresultater foreslår ulike typer gliaceller som sentrale i schizofreni patologi. Fremvoksende litteratur indikerer at gliaperspektivet kan bidra til å bedre forståelse og behandling for lidelsen. Denne masteroppgaven undersøkte hypotesen om gruppeforskjeller i aktivering i assosierte gliamarkører N-acetylaspartate acid, myo-inositol og choline, med videre utforskende analyser til symptomtype og alvorlighetsgrad, samt til perifere inflammasjonsmarkører, og til diffusjonsvektet avbildning (DTI). Metode: Gliamarkørene ble målt med magnetisk resonans spektroskopi-vektet (MRS) avbildning og prosessert med LCModel i fire vokselplasseringer. Kliniske symptomer ble registrert av Positive and Negative Symptoms Scale (PANSS). Luminex Screening Human Magnetic Assay analyserte inflammasjonsmarkørene CRP og cytokinene. DTI data ble prosessert med FSL og Trakt-Basert Spatiell Statistikk (TBSS). Analysen inkluderte syttisyv schizofrenipasienter og kontroller (N = 154) matchet i alder (M = 30.23, SD = 10.23), håndbruk og kjønn (23.38% kvinner). Resultater: Det ble funnet signifikant høyere nivåer av choline i pasienter sammenlignet med kontrollpersoner, og vokselplasseringseffekter for NAA knyttet til anterior cingulate cortex. Det var trendnivåfunn for myo-inositol og gruppe-interaksjonseffekter på FA verdiene. Assosiasjonen var negativ i pasienter, og positive hos kontrollpersoner. Resultatene fra regresjonsmodellene indikerte vanskeligheter med å predikere positive og negative symptomer, samt for prediksjon av glialmarkørnivåer gjennom cytokiner og CRP, etter justering for kjente modererende faktorer. Diskusjon og konklusjon: Studiet hadde flere begrensninger og tekniske problemer. Gruppeforskjellene foreslår gliadysfunksjon, noe som kan ha implikasjoner for forståelsen og behandlingen av schizofreni.