"Hvem er jeg uten spiseforstyrrelsen?"

Abstract

Oppgaven er et forsøk på å få en bedre forståelse for hvordan Fairbairns objektrelasjonsteori kan anvendes klinisk og utforske dynamikken i en spiseforstyrrelse. Psykologiske, sosiokulturelle og biologiske faktorer er viktige i forståelsen av spiseforstyrrelser. Fairbairns teori tilbyr en beskrivelse av hva en psykologisk sårbarhet kan innebære på et intrapsykisk nivå, som er utviklet i relasjon til omsorgsperson i tidlig barndom. Oppgaven beskriver hans endopsykiske strukturer som gir en mulighet til å tolke et klinisk materiale. Med utgangspunkt i Fairbairns teori kan spiseforstyrrelsen forstås som et antilibidinøst forsvar mot det libidinøse selvet og det eggende objekt. Maten og kroppen kan fungere som et substitutt for en ubevisst objektrelasjon, et forsvar som holder den indre psykiske strukturen på plass og opprettholder identiteten og følelsen av et selv. Samtidig som andre teorier kan være sentrale for å veilede behandling av spiseforstyrrelser, konkluderer oppgaven med at Fairbairns teori tilbyr et særskilt viktig bidrag til forståelsen av spiseforstyrrelsens intrapsykiske dynamikk.