Tidlig innsats for barn og unge som har språkvansker, dysleksi og dyskalkuli

Abstract

Språkvansker, dysleksi og dyskalkuli er vansker som gjør at noen barn og unge strever med å tilegne seg grunnleggende språklige og matematiske ferdigheter. Siden 2007 har tidlig innsats vært et gjennomgående prinsipp i det norske utdanningssystemet. Tidlig innsats innebærer hjelp på et tidlig tidspunkt i livet, og tidlig inngripen når vansker oppstår. Flere nyere undersøkelser har vist at utdanningssystemet i liten grad lykkes med å hjelpe barn og unge som har vansker, og mange går derfor ut av utdanningssystemet uten tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter til å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv. Det har vært stor enighet om at god kompetanse i barnehage- og skolesektoren er avgjørende for å lykkes med tidlig innsats. For å lykkes med å gi tidlig innsats til barn og unge som har språkvansker, dysleksi og/eller dyskalkuli trenger barnehagelærere og grunnskolelærere kunnskap om hva disse vanskene innebærer og hvordan de kan avhjelpes. I denne studien ønsket vi å undersøke i hvilken grad begrepene språkvansker, dysleksi og dyskalkuli er brukt og implementert i emneplaner som benyttes i barnehagelærer- og grunnskolelæreutdanningene. Studien ble gjennomført som en kvantitativ innholdsanalyse. Resultatene viste at de spesifikke vanskebegrepene i liten grad eksisterer i emneplaner. I forarbeidet til studien undersøkte vi fire offisielle dokumenter for å kartlegge begrepsbruk knyttet til disse vanskene. Kartleggingen viste at begrepsbruken i liten grad er konsistent, og at det benyttes en rekke ulike begreper uten at det er klart hvilke definisjoner som ligger til grunn. Nøkkelord: språkvansker, dysleksi, lese- og skrivevansker, dyskalkuli, matematikkvansker, tidlig innsats, barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning.

Language impairment, dyslexia and dyscalculia affect many children when learning basic skills of language and mathematics. Since 2007, early intervention has been a guiding principle throughout the Norwegian educational system. Early intervention means giving help at an early point in life and as soon as problems arise. Several recent studies have shown that our educational system succeeds to a limited degree only in helping children and adolescents with learning disabilities, and many go through the educational system without having acquired sufficient basic skills for active participation in work and social life. A consensus has been reached that highly qualified personnel in pre-schools and schools is crucial for the success of early intervention. Successful intervention in children and adolescents who struggle with language impairment, dyslexia and/or dyscalculia, pre-school and school teachers need insight into the nature of those problems and what kind of interventions are needed. In this study, we wanted to examine to what degree the concepts language impairment, dyslexia and dyscalculia are used in course descriptions of teacher and pre-school teacher education in Norway. The study was conducted as a quantitative content study. The results showed that the terms language impairment, dyslexia and dyscalculia are used in relatively few course descriptions. As preparation for the study, we studied four official documents to map the terms and concepts connected to these learning disabilities. This mapping showed that the use of terms and concepts is little consistent, and that different terms and concepts are used without making clear what definition they presuppose. Keywords: language impairment, dyslexia, reading and writing disabilities, dyscalculia, early intervention, pre-school teacher education, teacher education.