Moralsk partikularisme, dyd og moralsk resonnering

Abstract

Sammendrag: Moralske prinsipp har vært sentrale i såvel moralsk teori som praksis. Moralsk partikularisme er en kritikk av denne sentrale rollen til prinsipper, og innebærer at moral ikke er avhengig av moralske prinsipp. I denne teksten søker jeg å løse et tilsynelatende problem for partikularister, nemlig at det synes som om man ikke kan forstå (normativ) moralsk resonnering gitt partikularisme. Det foreligger flere tidligere forsøk på å møte denne utfordringen. Jonathan Dancy har både foreslått å forstå begrunnelse i etikk som narrativ begrunnelse og gjennom hvilke (moralske) grunner som holder i normale omstendigheter. Mark Lance og Margaret Little har foreslått generaliteter som ikke er prinsipper, men som likevel kan gi begrunnelse for handling. Jeg argumenterer for at disse forsøkene ikke lykkes, og at partikularisten derfor må anta en mer omfattende etisk teori for å redegjøre for moralsk resonnering. Det nærliggende alternativet er å utvikle en partikularistisk dydsetikk. For å gjøre dette viser jeg at det er en konsepsjon av dyder som er konsistent med partikularisme, og at vi ut i fra denne konsepsjonen kan skille mellom god og dårlig moralsk resonnering. Partikularister kan derfor benytte et dydsetisk rammeverk for å gjøre partikularisme til en plausibel teori.