| dc.description.abstract | Sykehjemspasientene er blant den skjøreste pasientpopulasjonen, mer enn 80% av sykehjemspasienter har demens, og flere av disse bruker en eller flere psykotrope legemidler daglig. Når kroppen blir eldre er det mye som endrer seg, og med økende alder vil disse legemidlene i større grad kunne gi bivirkninger som nedsatt kognitiv funksjon, antikolinerge bivirkninger og bivirkninger som øker falltendensen. Ved behandling med disse legemidlene er det viktig å ta den lille effekten de vil ha sett opp mot den høye risikoen for bivirkninger legemidlene kan gi. Innkjøpsstatistikk fra 2017 for sykehjem i Trondheim kommune viser store forskjeller i innkjøpet mellom psykofarmaka, som for eksempel sovemedisiner, antipsykotika og antidepressiva. Da pasienter blir plassert helt tilfeldig ettersom hvor det er ledig plass i kommunen, er det lite sannsynlig at det kun er pasientene som skaper så store variasjoner i forbruk. Sykehjem bruker multidosepakkede legemidler og medisinlagrene er derfor små. Dermed kan man anta at innkjøpsstatistikken gjenspeiler det faktiske forbruket relativt godt. Hensikten med denne oppgaven er å beskrive forbruket av psykofarmaka i sykehjem i Trondheim, og utforske hvordan sykehjemspersonalet ved to ulike sykehjem beskriver ordineringsprosesser av psykofarmaka i sykehjem i Trondheim kommune, Vi benyttet «mixed method», og samlet inn både kvantitative og kvalitative data. Først presenterer vi innkjøpsstatistikken av psykofarmaka for 2017, og ser på variasjon mellom sykehjem og ulike hovedgrupper psykofarmaka. Deretter, ut fra dette, ble det valgt ut et storforbruker-sykehjem og et lavforbruker-sykehjem. Etter å ha besøkt disse utvalgte sykehjemmene og observert rutiner en halv dag, ble det arrangert fokusgruppeintervju med de tverrfaglige teamene for å kunne utforske erfaringene de ansatte hadde rundt ordinering. Ved analyse av de kvantitative dataene ser vi en stor spredning mellom bruk av psykofarmaka i kommunen. Det var størst spredning i innkjøp mellom de sykehjemmene som brukte mest psykofarmaka, og antidepressiva var den gruppen med størst innkjøp. Under fokusgruppeintervjuene ble det fortalt om en kompleks pasientpopulasjon som er vanskelig å behandle. Videre ble det også gitt uttrykk for at det var vanskelig å finne en balanse mellom behandling med legemidler og ikke-medikamentelle tiltak, og veldig individuelt for hver enkelt pasient hva som fungerer. De ansatte beskrev flere situasjoner der de følte at pasientene hadde god hjelp av antipsykotika. Likeså fortalte de ansatte om viktigheten med aktivisering, individuelle tiltak og å kjenne pasientene, for å skape mindre uro på avdelingene. De så at god bemanning gjorde det lettere å tilby ikke-medikamentelle tiltak, og at fast personale kunne bidra til å forebygge uro. | en_US |
