Vil du hilse på Edwan? En studie av sosial integrasjon av flyktninger i Årstad og sentrum bydel, Bergen. En evaluering av Flyktningeguiden i Røde Kors
Master thesis
View/ Open
Date
2006Metadata
Show full item recordCollections
- Department of Sociology [439]
Abstract
Oppgaven er et kvalitativt studie av hvordan flyktninger og frivillige, kalt flyktningeguider praktiserer Prosjekt Flyktningeguide i Bergen Røde Kors (RK). Studien baserer seg på et datamateriale produsert gjennom kvalitative intervjuer med 9 deltagere i prosjektet, herunder 3 enkeltkoblinger (en flyktning og en guide) og 1 gruppekobling (en guide og to flyktninger). Uformelle samtaler med prosjektledelsen har også blitt gjennomført sammen med studier av relevant RK materiell. I oppgaven undersøker jeg i hvilken grad flyktningene som deltar blir sosialt integrerte i nærmiljøet. Og herunder, om flyktningene har lært norsk, om de har lært om hvilke ressurser som eksisterer i nærmiljøet deres, om sosial samhandling (skikk og bruk) på stedet, om de har utvidet sitt sosiale nettverk i nærmiljøet og om de har kommet inn i et miljø. Jeg undersøker også om guidene har lært om flyktninger og flyktningespørsmål. Prosjekt Flyktningeguide har det prinsipp at guidene skal lære flyktningene om "det norske samfunnet" gjennom en en-til-en kontakt slik at flyktningen blir integrert og kan fortsette sin sosiale integrasjon videre på egenhånd. Derfor har det vært sentralt i mitt arbeid å studere hvilke av de ovenfor nevnte målsettingene koblingene har oppnådd sammen og hva som gjør dette. Det teoretiske utgangspunktet i oppgaven er teorier om det frivillige samfunnet. Videre anvender jeg teorier om sosial kapital og sosiale nettverk i kombinasjon med teori om sosial integrasjon. Et hovedperspektiv er at hvor mye sosial kapital som koblingene utvikler og i hvilken grad flyktningene blir sosialt integrert, avhenger av hvordan relasjonene til guidene utvikler seg og hvorvidt aktivitetene og samværet de har tar utgangspunkt i nærmiljøet til flyktningen. Funnene i undersøkelsen viser at flyktningene blir best sosialt integrert og utvikler mest sosial kapital sammen med guiden, når den sosiale læringsprosessen og byggingen av sosiale nettverk, tar utgangspunkt i flyktningens nærmiljø. Det viser seg også at relasjonene som flyktningene og guidene utvikler er viktige for oppnåelsen av målsettingene som RK har satt for prosjektet. Samtidig er sosiale bakgrunnsvariabler som sosial klasse, kjønn og sivil status av en viss betydning. Et annet funn er at bevisstheten om hva "sosial integrasjon" innebærer eller kan 4 innebære varierer blant aktørene. For øvrig var det ingen flyktningeguider som hadde noen plan/formål med å presentere flyktningen for andre mennesker.
Publisher
The University of BergenCopyright
The authorCopyright the author. All rights reserved