Samtidens seksuelle forventninger: En kvalitativ studie av unge studenters tanker om seksualitet, trakassering og #metoo

Abstract

Denne studien undersøker hvordan studenter i høyere utdanning reflekterer rundt seksuell trakassering, i lys av #metoo. Forskningen på seksuell trakassering har lenge vært sentrert rundt arbeidslivet og offentlige institusjoner, uten å anerkjenne subjektets egne erfaringer og offentligheten som arena for trakassering. Omtrent et år etter at Alyssa Milano delte twitter-meldingen som endret hele verdens bevissthet om uønsket seksuell oppmerksomhet, har denne studien undersøkt hvordan 12 studenter i alderen 18-25 år opplevde #metoo-bevegelsen og hvordan de forholder seg til seksuell trakassering i dag. Formålet med studien er å bidra til økt kvalitativ kunnskap om unges oppfatning av og erfaringer med egen seksualkultur. Hvordan opplevde studentene selv #metoo-bevegelsen? Hvilke normer og forventinger er knyttet til seksualkulturen deres, og hvordan representerte #metoo en motreaksjon mot disse? Den overordnede problemstillingen for prosjektet er: Hvordan reflekterer unge studenter rundt sine erfaringer med seksuell trakassering, et år etter #metoo-bevegelsen? For å belyse denne problemstillingen har jeg gjennomført 4 fokusgruppe-intervjuer, to med menn og to med kvinner. Prosjektet benytter et aktørperspektiv, hvor en abduktiv strategi har blitt brukt for å nå aktørenes subjektive fortolkninger. Analysen er preget av en vekselvirkning mellom teori og empiri, hvor Connells (1987) teori om hegemonisk maskulinitet har fungert som et veiledende begrep i møte datamaterialet. Studiens funn antyder at tradisjonelle kjønnsroller spiller en sentral rolle i informantenes refleksjoner rundt #metoo og fortellingen om russetiden og fadderuken. Analysen avdekker en dobbel seksuell standard som kommer til uttrykk i både institusjonelle og kulturelle praksiser. Slik fremheves flere heteronormative forventinger som både kvinnelige og mannlige informanter aktivt forholder seg til og reproduserer. Denne studien viser hvordan samfunnsvitenskapen kan bidra til å forstå de strukturelle problem som #metoo problematiserte bedre.