| dc.description.abstract | Mange kvinner opplever å ha aleneomsorg for barn i perioder av sitt livsløp. I dag er det ansett som en vanlig familieform, og alenemødre behandles på lik linje med andre mødre. Det er likevel mye som tyder på at alenemødre har en særlig utfordrende hverdag, ettersom de har et stort forsørger- og omsorgsansvar som hviler på deres skuldre. Denne studien har som formål å få økt innsikt i hvordan alenemødre håndterer hverdagen gjennom å belyse problemstillingen «Hvordan håndterer alenemødre sin økonomiske situasjon, og hvordan kombinerer de lønnet arbeid med aleneomsorg for barn?». Studien er basert på ni kvalitative intervjuer med alenemødre som har hovedomsorg for sine barn. Jeg har hatt en empirinær tilnærming i analysen, og har brukt en abduktiv analysestrategi for å få økt forståelse for alenemødres situasjon. Jeg har analysert informantenes strategier og opplevelser knyttet til lønnsarbeidet, aleneomsorgen og den knappe økonomien. De empiriske funnene har blitt sett i lys av teoretiske perspektiver og begreper for å gi en sosiologisk forståelse av tendensene som blir avdekket i analysen. Studien viser at alenemødres hverdag er preget av en tilspisset work-family-konflikt, og at det kan oppstå mange utfordringer som følge av mangel på tid og penger. Det viser seg at lønnsarbeidets arbeidstidskulturer påvirker informantenes hverdag i stor grad. Arbeidstiden kan enten gjøre det lettere eller mer komplisert å kombinere lønnsarbeid med aleneomsorg for barn. Å ha en jobb med fleksible arbeidstider gir økt kontroll over lønnsarbeidet og det blir enklere å kombinere lønnsarbeid med aleneomsorg. Turnusbaserte arbeidstider gjør det derimot vanskelig å finne en balanse mellom jobb og aleneomsorg, der alle informantene med slike arbeidstider har gått ned i stillingsprosent for å få en mindre hektisk hverdag. Studien avdekker også informantenes mange strategier for å håndtere utfordringene som følger med å skulle kombinere en tilnærmet fulltidsjobb med aleneomsorg for barn. Informantenes strukturelle posisjon gir et sett av tilgjengelige ressurser som kan anvendes for å utvikle strategier. De viktigste ressursene som kommer frem i denne studien er sosiale nettverk, tid og penger. Alenemødres strukturelle posisjon er preget av at de står alene om forsørgelse og omsorg, og det er vanskelig å strekke til på lik linje med to foreldre. Studien viser at informantene er handlekraftige aktører som bruker de ressursene de har tilgjengelig for å finne gode løsninger for seg og sin familie. Å være alene om omsorg og forsørgelse viser seg å være sterkt preget av strukturell ambivalens. Dette innebærer at alenemødrene ønsker å leve opp til idealer for hva som er en god mor, men at de ikke alltid har tilgang til ressursene som kreves for å oppleve at de gir sine barn like gode oppvekstvilkår som andre foreldre. Deres knapphet på ressurser kan være en del av årsaken, men studien viser også at informantenes ideologiske verdigrunnlag kan komme i konflikt med hverandre. Samtlige informanter har en arbeidslinjeideologisk holdning til lønnsarbeidet som gjør at de ønsker å leve opp til idealet om fulltid. Samtidig viser den empiriske analysen at informantene blir påvirket av den intensive moderskapsideologien. Kravet om å gjøre en innsats på jobb og kravet om å følge opp sine barn intensivt kommer derfor i konflikt, og det oppstår ambivalente følelser mellom hvilke verdier som skal prioriteres. Jeg argumenterer for at konflikter og ambivalens også preges av alenemødrenes mangel på tid og penger, og at det er variasjoner innad i gruppen som avgjør hvor sterkt dette oppleves for den enkelte. Studien bidrar til å gi økt forståelse for hvordan det er å være alenemor i Norge i dag, og gir innsikt i hvilke strategier som dannes for å kombinere lønnsarbeid og aleneomsorg. Det er konfliktfylt å være én forelder med ansvar for en husholdningsøkonomi og for at hverdagskabalen skal gå opp. Studien viser også at alenemødre ikke en homogen gruppe, og det avdekkes ulikheter og variasjoner blant informantene. Jeg argumenterer for at informantenes opplevelser og utfordringer taler for at samfunnet ikke er lagt opp til å være alene med barn, og at alenemødre har et lite handlingsrom som følge av fulltidsnormen, arbeidslinja og sin krevende omsorgsideologi. | en_US |
