• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Faculty of Social Sciences
  • Department of Administration and Organization Theory
  • Master theses
  • View Item
  •   Home
  • Faculty of Social Sciences
  • Department of Administration and Organization Theory
  • Master theses
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Strategisk og deliberativ kunnskapsbruk. Europaparlamentets bruk av kunnskap i godkjenningen av glyfosat

Bucher, Jeppe
Master thesis
Thumbnail
View/Open
master thesis (580.2Kb)
URI
https://hdl.handle.net/1956/21268
Date
2019-12-02
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master theses [29]
Abstract
I denne studien blir det undersøkt hvordan Europaparlamentet brukte kunnskap i forbindelse med godkjenningsprosessen av det aktive stoffet glyfosat mellom 2016 og 2017. Godkjenningsprosessen ble preget av at det fremkom dokumentasjon om glyfosats potensielt kreftfremkallende egenskaper. Europaparlamentet var under sterk press fra sivilsamfunnet for å jobbe mot et forbud. Problemstillingen som brukes i studien er "Hvordan forholdt Europaparlamentet seg til ekspertkunnskap i saken om godkjennelse av glyfosat? Brukte de ekspertkunnskap strategisk eller deliberativt?". Studiens utgangspunkt er at Europaparlamentet enten kan bruke kunnskap for å øke kvaliteten av utfallet i den politiske avgjørelsesprosessen eller for å strategisk for å vinne til seg legitimitet. Innenfor strategisk kunnskapsbruk identifiseres det to former: substantiverende og legitimerende bruk av kunnskap. Det teoretiske rammeverket som ligger til grunn for studiet er teorier om deliberativ styring og deliberativ og strategisk kunnskapsbruk, samt teorier knyttet til ulike diskurstyper i politiske avgjørelsesprosesser og legitimitetsteori. Problemstillingen undersøkes gjennom en kvalitativ analyse av dokumentasjon som kom frem i løpet av avgjørelsesprosessen, fra Europaparlamentet og underliggende komitéer, Europakommisjonen og underliggende byråer, samt andre relevante aktører. Funnene indikerer at selv om det var et tynt belegg for å påstå at glyfosat er kreftfremkallende fant Europaparlamentet andre årsaker til hvorfor glyfosat ikke bør godkjennes. Disse er bygger både på et kunnskapsgrunnlag som ikke var fokus ellers i prosessen, og på et moralsk og etisk rammeverk som Europaparlamentet kan sies å jobbe innenfor. Det konkluderes i oppgaven med at Europaparlamentet brukte kunnskap deliberativt, med klare substantiverende trekk i enkelte spørsmål.
Publisher
The University of Bergen
Copyright
Copyright the Author. All rights reserved

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit