Kravet til sikringsgrunn ved midlertidig forføyning i immaterialrettssaker. En analyse av tvl. § 34-1 (1) bokstav b ved midlertidige forbud mot immaterialrettsinngrep

Abstract

Oppgaven handler om hvordan kravet til sikringsgrunn etter tvisteloven § 34-1 (1) bokstav b skal tolkes og anvendes når det begjæres midlertidig forbud mot immaterialrettsinngrep. Verdiene som ligger i immaterielle rettigheter blir stadig viktigere i samfunnet, som følge av rask teknologisk utvikling og økende globalisering. Inngrep i slike rettigheter kan raskt føre til store tap og ulemper for rettighetshaveren. Det kan dessuten ta lang tid å håndheve enerettsposisjonen ved ordinær rettergang. Innen domstolene har avsagt rettskraftig dom i hovedsaken, kan eneretten derfor ha blitt utsatt for uopprettelig skade. Spørsmålet om hvordan kravet til sikringsgrunn skal tolkes og anvendes ved immaterialrettsinngrep, er dermed av stor betydning for om rettighetshaverens enerett kan håndheves på en effektiv måte.