Diskurser om livsmestring: En kritisk analyse av hvordan livsmestring konstrueres som emne i skolen

Abstract

BAKGRUNN: I 2020 inkluderes livsmestring i læreplanen for grunnskolen og videregående som del av det tverrfaglige emnet «folkehelse og livsmestring». Dette har blitt betegnet som en lenge etterlengtet tematisering av psykisk helse i skolen, men det har også blitt kritisert for å gi enkelteleven for mye ansvar for egen psykisk helse. HENSKIKT: Belyse livsmestring fra et sosialkonstruksjonistisk og kritisk psykologisk perspektiv gjennom en nærlesning av dokumenter om livsmestring i skolen. FORSKNINGSSPØRSMÅL: Hva er de dominerende diskursene i tekstene, og hvordan konstruerer de livsmestring som emne i skolen? EMPIRI: En lærerveileder om livsmestring (ca. 9000 ord), emnebeskrivelsen av folkehelse og livsmestring i læreplanen (ca. 300 ord), og utdrag fra stortingsmeldingen om den nye læreplanreformen (ca. 1400 ord). METODE: Diskursanalyse basert på Parker (1992). FUNN: Tekstene var dominert av 5 diskurser om borgerformede opplæring, psykisk folkehelse, psykologisk teori, omsorg og liberalisme. KONKLUSJON: Livsmestring konstrueres som en prosess der eleven erverver visse typer kunnskap, kompetanser og holdninger som kreves for å bli en frisk, disiplinert og kompetent samfunnsborger og et sterkt individ. I diskursene legges ansvaret for livsmestring i stor grad hos enkelteleven, som både skal hjelpe seg selv og sine medelever, hvilket fordrer kritiske spørsmål til om dette er del av en individualiserende samfunnsutvikling.

BACKGROUND: In 2020, life coping (“livsmestring”) is included in the curriculum for primary and secondary education, as part of the interdisciplinary topic «public health and life coping». This has been described as a long-awaited inclusion of themes of mental health in school, but it has also been criticized for giving the individual pupil too much responsibility for their own mental health. PURPOSE: Shed light on life coping from a social constructionist and critical psychological perspective through a close reading of documents on life coping in school. RESEARCH QUESTION: What are the dominant discourses in the texts, and how do they construct life coping as a school subject? EMPIRICAL DATA: A teacher's guide on life coping (about 9000 words), the subject description of public health and life coping in the curriculum (about 300 words), and excerpts from the white paper on the new curriculum reform (about 1400 words). METHOD: Discourse analysis based on Parker (1992). FINDS: The texts were dominated by 5 discourses on civic education, mental health, psychological theory, care and liberalism. CONCLUSION: Life coping is constructed as a process whereby the student acquires certain kinds of knowledge, skills and attitudes required in order to become a healthy, disciplined and competent citizen and a strong individual. In the discourses, the responsibility for coping with life is largely placed on the individual student, who is to help both him/herself and his fellow students, which raises critical questions as to whether this is part of an individualizing societal development.