Resultatbaserte bistandsavtaler i den norske klima- og skogsatsingen: Klimaeffekt og samarbeidsland

Abstract

Klima- og skogsatsingen (NICFI) ble satt på norsk bistandsagenda i 2007. Dette var som følge av det internasjonale initiativet, kjent som «Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation» (REDD+), ble lansert. Brasil, med det største tropiske regnskogarealet i verden, var det første landet Norge inngikk en avtale med. Resultatbasert betaling (RBA) var et mål for satsingen og Brasil, Guyana og Colombia har fått utbetalt denne type bistand (fase 3) i flere år. Det er i tillegg flere land som er i førstadier (fase 1 og 2) til RBA i NICFI. Har de 23 milliardene NOK som er utbetalt fra satsingen siden 2008, gitt ønsket og forventet resultat? Denne oppgaven forsøker å være et bidrag til effektevalueringen av NICFI for å kunne tilpasse bistandsavtaler til nasjonal politikk og skogbevaring fremover. Det har blitt undersøkt om avtalene har gitt en klimaeffekt ved endring i utslippstrend. Fase 3-land demonstrerer motstridende utslippstrender etter avtaleinngåelse. Brasil har en reduksjon i avskoging mot både referansebane og -periode. I Guyana og Colombia derimot øker avskogingstrenden etter avtaleår. Guyana viser redusert utslipp i avtaleperioden uten at det har skapt en varig nasjonal adferdsendring, som er målet for RBA-avtaler. I en sammenligning av avtalene, viser fase 3 høyest klimaeffekt av de tre avtalefasene, ved at de har lavest utslippsøkning etter avtaleår. Analysen indikerer en usikker klimaeffekt av avtalene To tiår etter lansering av REDD+ er fortsatt under halvparten (42 prosent) av det finansielle bidraget gått til ex-post resultatbasert- og verifisert utslippsreduksjon. Dette kan skyldes at valg av avtaleland i NICFI, er en kombinasjon av en politisk strategi og andel skogdekket i landet. Dette støttes av drøftingen av samarbeidsland. Nasjonalt eierskap til REDD+-ordningen, politisk kapasitet og optimale nasjonale omstendigheter er nødvendig for at NICFI-avtalene skal være et virkemiddel for å bevare skog. I tillegg er utfordringer som lekkasje, referansebaner, finansieringsrestriksjoner og manglende givere reelle for om avtalene får en ønsket effekt. Likevel gir REDD+ og NICFI større fokus og håndtering av skogbevaring på internasjonalt nivå