| dc.description.abstract | Dikotisk lytting (DL) er en veletablert non-invasiv test, ofte brukt til å undersøke hemisfærisk dominans for tale og språkprosessering. Til tross for den utbredte bruken både innen forskning og diagnostikk, tydes det på at DL-paradigmer har lidd av middelmådig reliabilitet, et problem som utvilsomt svekker konklusjoner trukket fra testenes målinger. I denne forstand tok den aktuelle studien sikte på å designe og evaluere et nytt DL-paradigme, optimalisert for reliabel vurdering av hemisfæriske forskjeller i taleprosessering. Etter en omfattende litteraturgjennomgang ble designfunksjoner foreslått. Disse var basert på de viktigste eksperimentelle faktorene kjent for å tilføye systematisk bias til oppgaveutførelsen eller for å påvirke tilfeldig feilvarians. Et sentralt designprinsipp var å redusere oppgaveinduserte kognitive krav i forsøket på å undersøke stimulusdrevne lateralitetsestimater. De viktigste designfunksjonene som ble implementert inkluderte bruken av stopp-konsonant vokalstavelser (CV) som stimulansmateriale, et enkelt stimuluspar i hver prøve, og en enkel, fri tilbakekalling som responsinstruksjon. Friske, høyrehendte unge og middelaldrende voksne (N = 50) deltok i en test-retestevaluering av en verbal og en manuell responsformatversjon av paradigmet. Uavhengig av responsformat, avslørte intra- klassekorrelasjonskoeffisientene (ICC) «gode» til «utmerkede» reliabilitetsestimater for hele paradigmet. De aktuelle resultatene indikerer at det foreliggende paradigmet kan tilby et effektivt alternativ til eksisterende paradigmer, både i eksperimentelle og kliniske områder. | en_US |
