Læreres kunnskap og mestringsforventning tilknyttet stamming

Abstract

Studiens hensikt var å undersøke om læreres kunnskapsnivå om stamming kan predikere deres mestringsforventning ved tilrettelegging for elever som stammer. Studien undersøkte også om tidligere råd fra logoped og utdanning i spesialpedagogikk har bidratt til en høyere kunnskapsskåre hos disse lærerne. Forskning har vist at både kunnskap om stamming og læreres mestringsforventning er viktig ved tilrettelegging av skolehverdagen for elever som stammer. 123 barneskolelærere (90 kvinner, 31 menn, to har ikke oppgitt, M= 43) deltok i studien. Kunnskapsnivå og mestringsforventning ble undersøkt ved bruk av en nyutviklet spørreundersøkelse. En prinsipal komponentanalyse returnerte to komponenter i datamaterialet: mestringsforventning ved tilrettelegging for elever som stammer og mestringsforventning ved kommunikasjon med eleven, foresatte og klassen. Multippel regresjonsanalyse viste at kunnskap ikke var en signifikant prediktor for mestringsforventning. Studien fant en signifikant høyere kunnskapsskåre hos lærere som tidligere har fått råd fra logoped. Det var også en signifikant forskjell i kunnskapsskåre hos lærere med og uten utdanning i spesialpedagogikk. Lærerne rapporterer i tillegg et behov for å tilegne seg mer kunnskap om stamming og resultatene oppfordrer til et tettere samarbeid mellom lærere og logopeder. Studien datainnsamlingsmetode og utvalg kan påvirke i hvilken grad resultatene kan generaliseres, noe som diskuteres underveis.

The purpose of this study was to examine whether teachers' knowledge about stuttering can predict their level of self-efficacy in facilitation for pupils who stutter. The study also examined if advice from speech therapists and having a special needs education affected their knowledge scores. According to literature and former studies, both knowledge and self- efficacy are important factors in teachers' successful facilitation for pupils who stutter. 123 primary school teachers (90 women, 31 men, two n/a, M=43) participated in the study. Knowledge and self-efficacy were examined using a newly developed survey. A principal component analysis returned two components in the self-efficacy scale: self-efficacy regarding facilitation for pupils who stutter, and self-efficacy regarding communication with pupils and parents. Multiple regression analysis showed that knowledge score did not significantly predict self-efficacy. However, the knowledge scores were significantly higher for teachers that had received advice from speech therapists and for those with special needs education. The teachers also report a high need for additional knowledge about stuttering. The results encourage a closer collaboration between teachers and speech therapists. The study ́s data collection method and sampling limitations can influence the degree to which the results can be generalized, which is further discussed throughout the study.