| dc.description.abstract | Klaus Hagerup er en allsidig forfatter, som blant annet har markert seg med en rekke hørespill, skuespill og romaner. Mange av tekstene hans er, av blant annet forlag og bibliotek, definert som litteratur for lesere i skjæringspunktet mellom barn og ungdom. De fleste romanene hans har også hovedpersoner som er i alderen tolv til fjorten år. Hagerup har imidlertid i tillegg skrevet tekster som blir definert som litteratur for voksne. Selv hevder Hagerup at han ikke har noen spesielle lesere i tankene når han skriver: […] selv om mange av bøkene mine handler om tolv, trettenåringer, er de ikke skrevet med tanke på unge lesere. De er faktisk ikke skrevet med tanke på noen lesere i det hele tatt. De er skrevet med tanke på de personene jeg har skrevet om, og i gleden av å skrive om dem (Hagerup, 2005). Selv om en del av Hagerups tekster blir definert som barne- og ungdomslitteratur av forlag og bibliotek har det likevel vist seg at Hagerups ”ungdomsbøker” har appellert til en langt større leserkrets enn den aldersgruppen man i markedsføringen har konsentrert seg om: ”Då denne boka [Markus og Diana] kom på marknaden, konkluderte fleire meldingar med at boka like mykje var for fedrane som for sønene” (Birkeland, Risa, Vold 2005:428). Hva er da grunnen til at tekstene defineres ulikt? Hva er det som skiller tekstene fra hverandre? På den annen side; finnes det likheter i tekstene, selv om tekstene har fått definert ulike lesergrupper? Finnes det, på tross av Hagerups utsagn, trekk ved Hagerups tekster som peker mot ulike lesere, slik at forlagene på dette grunnlaget markedsfører tekstene hans ulikt? Herværende studie vil sammenligne ulike tekster av Klaus Hagerup som markedsføres for ulike lesergrupper, for å finne ut hva som skiller tekstene fra hverandre, 5 og hvordan de ligner på hverandre. Kan like narrative og litterære grep brukes på ulik måte i de ulike tekstene? | no_NO |
